Jula er her for alvor nå og mange av oss skal på juleselskap. Der møter vi tanter, bonusbesteforeldrene, filleonkler, foreldres søskenbarn og andre familierelasjoner. Spørsmålene er ofte mange. Om året som har gått og året som kommer. Til forkleinelse, forargelse, men også til glede selvsagt.

Av alle de som skal i juleselskap har de som nå går i 10. klasse i alle fall to ting til felles. De skal alle bli spurt opp og ned i mente om hva de har tenkt å bli når de blir store, og hvilken linje de skal søke på videregående, når søknadsfristen går ut 1. mars. Og de kommer til å møte forventninger om at de må bli noe stort, og at de bør sikte høyt. For mange er det ensbetydende med å ta en lang akademisk utdannelse. For det er bare det som er godt nok. Eller?

Norge vil fortsatt trenge folk med lang akademisk utdannelse, men like viktig og nødvendig er det med dyktige fagarbeidere. Jeg heter Sandra og jeg er elektriker, men er nå tillitsvalgt på heltid. For 11 år siden valgte jeg etter svært mye grubling å søke på VG1 elektrofag. I likhet med mange av dagens 10.-klassinger var jeg usikker på hva jeg skulle velge, men jeg valgte å bli elektriker. Fagbrevet henger opp på veggen og fagbrevet er det jeg er stoltest over å ha fått til.

Jeg møtte opp på videregående uten forkunnskaper, men etter to år på skole og to og et halvt år i læra gikk jeg inn i en bransje med stort behov for fagarbeidere. Vi går nå inn i ei framtid hvor stadig med skal gå på strøm og vi skal omstille samfunnet vårt. Elektrofagene er helt avgjørende for å lykkes. Det er et fag som er stadig under utvikling og hvor du kan utgjøre en forskjell for mange. Jeg har fått bygge skoler, nye hjem, ja til og med få jobbe i Trondheims mest herskapelige bygg, Nidarosdomen.

Det valget du nå tar, det kommer ikke til å avgjøre framtida di. Det veit jeg at mange tenker, nettopp fordi jeg tenkte det selv. Jeg var hellig overbevist om at jeg den gang tok mitt livs mest avgjørende valg, som skulle hugges inn i stein. Skumlest av alt: hvis jeg valgte noe som ikke ble rett for meg, da kom det til å skjære seg skikkelig. Det er jammen ikke småtterier jeg følte jeg bare på skuldrene mine. Men la meg være soleklar, de studieretningene du legger inn på vigo.no til 1. mars kommer ikke til å avgjøre om du får et godt liv eller ikke. Det kommer ikke til å være hugget i stein i all framtid.

Jeg har aldri sett meg tilbake. Et fagbrev er i aller høyeste grad mer enn godt nok. For de som ønsker muligheten til å studere videre eller gå i en annen retning finnes det flust av muligheter for det også. Men vit at til tross for samfunnets evige jag etter lang utdanning, holder verdens beste fagutdanning i bøtter og spann altså. Vi fagarbeider utgjør nok en viktigere rolle enn hva både vi selv og de rundt oss tenker om oss. Tro meg, folk blir rimelig hjelpeløse når huset er strømløst. Bare så det er sagt.

Så hei du som grubler;

Nei da, du avgjør ikke framtida di denne vinteren og det skjærer seg ikke skikkelig om den linja du havner på ikke er helt som du først tenkte. Jeg tror enhver som velger noe de selv har lyst til og ikke noe alle andre rundt deg har fortalt deg, får det bedre med seg selv. Derfor håper du legger lite vekt på hva filleonkelen i juleselskapet mener om deg og din utdanning og mye vekt på hva du selv ønsker. Jeg håper du velger det du synes virker interessant og jeg kan på det varmeste anbefale yrkesfag.

God jul, og lykke til i juleselskap!