Gå til sidens hovedinnhold

Finansiering er flaskehalsen når kua skal flyttes fra båsfjøs til løsdrift

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kua skal få det bedre når den flyttes fra båsfjøs til løsdrift. Myndighetene stiller krav til dyrevelferd, bonden er positiv og jobber med å følge opp – men flaskehalsen er finansiering. Og vi har ikke så mange år på oss.

To av tre melkeprodusenter har sluttet siden år 2000. Økonomien i produksjonen tillater i svært liten grad nye og nødvendige investeringer uten støtte, men potten er liten og konsekvensene kan bli store.

I Trøndelag produserer vi over 20 prosent av norsk melk. Av våre 1400 melkeprodusenter er hele 800 i kategorien små og mellomstore bruk. Det vil si at de har 30 kyr eller mindre. Dette er en svært viktig gruppe som blant annet sørger for at arealer som ikke er egnet til annet enn grasproduksjon, faktisk blir utnyttet og foredlet videre til mat.

Velg Melk er et satsingsprosjekt for de små og mellomstore melkebrukene i Trøndelag. Et bredt partnerskap bestående av bondelaget, bonde og småbrukerlagene, TINE, Norsk Landbruksrådgiving, Innovasjon Norge, Trøndelag Fylkeskommune og Statsforvalteren i Trøndelag står bak denne satsingen.

Gjennom prosjektet har vi identifisert både vilje og ønske fra produsentene om å satse på melkeproduksjon. Av de 185 produsentene som foreløpig er med, har hele 80 prosent sagt at de vil ha rådgiving knyttet til bygningsplanlegging. Med andre ord, de går med tanker om mulige investeringer.

I mars kom NIBIO på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet med rapporten «Investeringsbehov innen melkeproduksjon» Rapporten peker på et investeringsbehov på 18 – 23 mrd. kroner for å bygge om tilstrekkelig antall båsfjøs til løsdrift før 2034. Ca 17 prosent av landets båsfjøs ligger i Trøndelag og ca 19 prosent av kyrne står i trønderske båsfjøs. Det indikerer et investeringsbehov på ca. tre til fire milliarder kroner frem mot 2034 i Trøndelag. 2034 er riktignok lenge til, men det kommer noen nye krav allerede i 2024, så det haster. Melkeprodusentene er ivrige, flaskehalsen er finansieringen.

Gårdbrukere er selvstendig næringsdrivende og investerer egen kapital i driften. Imidlertid trengs risikodempende kapital innenfor mange av produksjonene for å utløse nødvendige investeringer, da lønnsomheten pr i dag er begrenset. Spesielt for de små og mellomstore gir økonomien i liten grad rom for investeringer uten støtte fra Innovasjon Norge (IN). Risikoen er for høy, lønnsomheten for lav. Frem til nå har vi sett at en krone i investeringsstøtte har utløst investeringer for fire til seks kroner. Når det gjelder de små og mellomstore melkebrukene, så bør man nok opp i en støtteandel på minst 35 prosent for å utløse investeringene fremover. Kostnadene blir høyere pr enhet på de mindre brukene. Skal det investeres tre til fire milliarder kroner for ombygging fra båsfjøs til løsdriftsfjøs i Trøndelag frem mot 2034, så trenger IN ca. 100 mill. kroner pr år kun til dette. I tillegg kommer behovene for øvrige investeringen innen melkeproduksjon og andre landbruksbaserte produksjoner.

Over mange år har etterspørselen etter investeringsvirkemidler vært høyere enn tilgjengelige midler. Men nå er misforholdet så stort at mange dessverre vil få negative svar på sine søknader, om de i det hele tatt har motivasjon til å søke. Hva skjer da videre med lysten til å investere og satse på en fremtid som melkeprodusent? Allerede tidlig i mars hadde IN mottatt søknader om ca. 100 mill. kroner i støtte til tradisjonelt landbruk i Trøndelag, mens den tilgjengelige potten for hele året er på mindre enn 80 mill. kroner.

Innovasjon Norge, som forvalter investeringsvirkemidlene i landbruket, anslår behovet til å være det dobbelte av de tilgjengelige midlene på landsbasis. For Trøndelag anslår de behovet til 190 mill. kroner, noe som er nesten to og en halv ganger tilgjengelige midler.

I tillegg til melk, hva får vi igjen for å satse på melkeproduksjon

  • God og trygg matproduksjon, inkludert en klimavennlig kjøttproduksjon, uten spor av antibiotika
  • Meget god, og ytterligere forbedret dyrevelferd
  • Sikrer og forbedrer selvforsyningsgraden av mat
  • Stor verdiskaping og sysselsetting både direkte og indirekte
  • Sikrer arbeidsplasser i næringsmiddelindustri, tjenesteyting og øvrige vareleverandører
  • Det meste av arealet i Trøndelag er best egnet til grovfôrdyrking, og kua utnytter dette graset svært effektivt
  • Arealer holdes i hevd - godt jordverntiltak
  • Sysselsetting i bygg og anleggsbransjen med tilhørende leverandører. En krone i investeringsstøtte utløser investeringer for tre til seks kroner.

Vi som står bak prosjektet Velg Melk er tydelig på at det skal satses på melk i Trøndelag. Kostnaden ved å la være er alt for høy for samfunnet.

Kommentarer til denne saken