Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Statsministeren og statsrådene bærer en rund fargerik pin eller nål på sin venstre jakkekrave. Den symboliserer FNs bærekraftsmål. Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling på jorda fram mot 2030. Et av de aller viktigste og skjebnestunge vedtak i FN i nyere tid.
De handler totalt sett om jordas framtid. Nåla har 17 ulike farger for å markere hvert enkelt mål. Dette er et særdeles sterkt og forpliktende symbol å bære, da en viser at en solidariserer seg med den felles utfordring hele menneskeheten står overfor globalt.
Regjeringsmedlemmene signaliserer ved å bære FNs «pin for bærekraftsmålene» på jakkeslaget, og ikke feks. det norske flagg, - at de ønsker å løfte blikket ut over vårt nære og selvsentrerte, og ser mot et mye større og viktigere perspektiv. Vi utfordres til å stå sammen globalt som menneskehet, for å redde vår vakre blå klode fra uopprettelig ødeleggelse. Norge holdt en høy profil i FN da bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Statsminister Erna Solberg er dessuten av FN utpekt som en av lederne for en pådrivergruppe som skal arbeide særlig for å nå bærekraftsmålene.
17. November leverte imidlertid Riksrevisjonen en skikkelig «malurt i begeret» med en rapport hvor de påpeker at Regjeringen mangler en plan for FNs bærekraftsmål. Riksrevisjonen påpeker at Regjeringen er på etterskudd med gjennomføringen av bærekraftsmålene. Det har manglet koordinering, planlegging og kartlegging av status. Riksrevisjonen fremholder at det ikke er utarbeidet en egen nasjonal plan for oppfølging av målene, og at det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner og prioriteringer Norge har. Stortinget har dessuten ikke fått en helhetlig informasjon. Våre naboland har kommet lengre i sin planlegging og gjennomføring enn Norge.
Dette er overraskende og skuffende, - og svært bekymringsfullt. For det haster også for Norge å nå bærekraftsmålene i 2030!
Realpolitikken viser seg igjen å være annerledes enn symbolpolitikken, her representert med «nåla» på jakkeslaget. Nok en gang ser vi hvor viktig Riksrevisjonen er som uavhengig offentlige instans som påpeker mangler i statens forvaltning av vitale samfunnsoppdrag. Denne gangen settes Regjeringen under kritikk innenfor en av de mest påtrengende utfordringer vi står overfor i vår tid; forvaltningen av vår klodes framtid.
Vi trenger også en våken opinion. Vi folk flest, må våge å si fra i tide. Det er ikke lenge til 2030! Vi må være våkne! Hva er bærekraftsmålene? De skal hjelpe oss til å bidra i verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Bærekraftsmålene er rettet mot det enkelte menneske og dets liv på jorda. De omfatter alle som en. Slik er målene enormt ambisiøse. De henter sin grunnleggende tenkning fra menneskerettighetene som understreker det enkelte menneskets ukrenkelige verdi. Alle skal behandles likt. Etnisitet, kjønn, legning og funksjonsevne, - hvor du bor på jorda, - ikke noe av dette skal skape skille mellom mennesker. Bærekraftsmålene retter og en stor årvåkenhet mot at menneske og natur er innvevd i hverandres liv. Det er et rop fra en såret jord som vi ikke må overhøre lenger. Det haster å ta vare på vår dyrebare klode. Mitt og ditt liv er innfelt i jordas liv.
Bærekraftsmålene er beskrevet i 17 punkter med stor bredde; - utrydding av sult og fattigdom, - god helse og utdanning, - rent vann og energi, - anstendig arbeid og økonomisk vekst, - bærekraftige byer og samfunn, - ansvarlig forbruk og produksjon, - liv under land og på land, - stopp av klimaforandringene, - fred og rettferdighet m.v.. Søk på norad.no,- bærekraftsmålene for å få langt mer utfyllende informasjon.
Dette oppleves som storpolitikk som skjer langt unna oss? Den globale klimautfordringen starter lokalt. Den begynner med oss, - der vi bor. Vi utfordres her i vårt lokalsamfunn. Slik blir den til en verdensomspennende bevegelse bestående av enkeltmennesker som utgjør en forskjell i sitt nærmiljø, men som samlet brer seg ut som en bølge verden over. Ikke alle 17 bærekraftsmålene er like påtrengende og gjelder nødvendigvis for Namdalen. Her er ikke sult og fattigdom på samme måte som andre steder i verden. Men vi utfordres daglig av ansvarlig forbruk og produksjon, - til å arbeide for bærekraftige byer og samfunn, - arbeid for å stoppe klimaforandringene, - skape fred og rettferdighet lokalt. Slik utvikles en opplevelse av solidaritet med enkeltmennesker og folkegrupper som kjemper for at andre bærekraftsmål kan bli realisert i deres lokalsamfunn, - hvor arbeidet bla. kan bestå i å utrydde fattigdom og sult, og sikre barn og unge god utdanning. Men som rik nasjon påhviler det oss et etisk og moralsk ansvar å bistå de fattige nasjonene slik at de og får gjennomført sine bærekraftsmål. Her må vi være en våken opinion som sier fra til våre politiske ledere.
Den norske kirke har i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, KFUK/KFUM og Norges Kristne Råd gitt ut ei meget leseverdig bok kalt «Bærekraftsboka» som har en gjennomgang av FNs bærekraftsmål i lys av kristen tro. Bokas perspektiv er at vi er skapt til å være Guds medskapere på jord. Jorda skal kunne ønske kommende generasjoner velkommen til et bærekraftig, godt og langt liv på den blå kloden.