Gå til sidens hovedinnhold

Folk har sett mange nok grå kasser

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

De siste månedene har mange opplevd å få opp bilder av nye og gamle bygninger i nyhetsstrømmen på Facebook og Instagram. Ikke bare det, de diskuteres lidenskapelig. Det såkalte arkitekturopprøret har truffet en nerve i sosiale medier. Unge og gamle, byfolk og bygdefolk av alle politiske sjatteringer, får utløp for en frustrasjon over «de grå kassene» – de kalde og ensformige bygningene i hardt glass og betong som reiser seg i nærmiljøet vårt.

Antagelig har arkitekturopprøret fått slik gjennomslagskraft, fordi den grå monotonien i bygd og spesielt by har nådd et metningspunkt. Det samtidig som at folk flest har fått større selvtillit i møte med den kunstformen som arkitektur er. Vi holder med dem i det. Det er en sunn stemning i tiden at folk våger å stille spørsmål ved hvorfor det skal være akkurat sånn.

Arkitekturopprøret er mest konstruktivt om det forblir et opprør mot arkitekturen, ikke mot arkitektene. Det krever fagkunnskaper for å skape vakre og brukbare bygninger. Det krever derimot ingen fagkunnskaper, bare å bruke sansene, for å danne en mening om hvilke bygninger som er hyggelige å bo i, gå på jobb i, eller oppholde seg rundt. Meningen til vanlige mennesker som skal omgås bygningene hver dag, må tillegges større vekt.

Trønderske byer og bygder kan oppvise flotte bygninger som eierne tar godt vare på, tiår etter tiår. Hva som bygges rundt dem, kan være så ymse. Vi ser en tendens til at nybygg utformes etter en idé om brytning, ikke tilpasning til omgivelsene. Modernismens idé er å bryte med det bestående. Det var i sin tid et opprør mot tradisjonell og sikkert uinspirert arkitektur. Men hvis ingen lenger bygger på nedarvede skjønnhetsidealer, er brytningen meningsløs. Da blir den bare intens og gjentagende.

Alle kan ikke bo i gamle trehus, og det er heller ikke meningen. Men det er et tankekors at de bygningsmiljøene som mange verdsetter så høyt, som trehusbyen i Levanger, den hvitmalte kystbyen på Rørvik eller husene på Bakklandet i Trondheim, ville ha vært vanskelig å gjenskape innenfor dagens plan- og bygningsforskrifter. Det er også en enorm kostnadsvekst i byggenæringen som følge av mange kryssende, politiske hensyn. Har den grå monotonien blitt et sparetiltak for utbyggere og boligkjøpere, som tar det de får? Her burde våre folkevalgte kjenne sin besøkelsestid.

Å bygge mer tradisjonelt handler ikke om lengsler til fortiden, men å bygge nytt med utgangspunkt i tradisjonsrikdommen. «Tradisjon er ikke tilbedelse av asken, men bevarelse av flammen», sa den klassiske komponisten Gustav Mahler. Så sant som det er sagt.

Kommentarer til denne saken