• REDAKSJONEN OPPLYSER OM AT DET ER AVDEKKET PLAGIAT I DETTE INNLEGGET. SE GJENNOMGANGEN HER.

Regjeringen ser ut til å ha reversering som sitt fremste politiske prosjekt. Kommunereform, regionreform, domstolsreform og politireform for å nevne noe. Å lytte til folket gjennom folkeavstemninger er ofte medisinen. Er dette uproblematisk?

Demokratiet som politisk styreform består av det representative og det deltakende element, de folkevalgte og befolkningen. Folkeavstemninger går til kjernen av de spenningene som ligger mellom de to elementene.

Les også

Jeg ønsker Innlandet-politikerne all lykke til med å oppfordre unge til å «engasjere seg» i fremtidige valgkampanjer

Alle innbyggere med stemmerett i Norge har hvert andre år, lokalt eller nasjonalt, muligheten til å gi uttrykk for sine politiske ønsker ved å velge representanter for sitt ståsted. Dette har vært hovedfokus i utviklingen av det norske demokratiet. Samtidig har befolkningen muligheten til å direkte påvirke politikken gjennom folkeavstemninger.

At det skal gjennomføres en lokal folkeavstemning, kan etter kommuneloven § 12–2 bare vedtas av kommunestyret i den kommunen folkeavstemningen skal gjennomføres. En lokal folkeavstemning kan derfor ikke automatisk utløses som følge av press eller aksjoner fra innbyggerne alene, men krever et vedtak i kommunestyret.

Det representative og det direkte deltakende element utelukker ikke nødvendigvis hverandre. Flere politikere fra ulike partier har argumentert for at det direkte elementet gjennom folkeavstemninger i sterkere grad bør supplere det representative. Det kan bidra både til et sterkere folkelig politisk engasjement og et mer levende demokratisk system, mener de. Ufarlig, fordi en folkeavstemning er tross alt kun rådgivende hevdes det. Men er det så enkelt?

At en folkeavstemning er rådgivende, innebærer at et kommunestyre ikke er rettslig forpliktet til å følge resultatet av en folkeavstemning. Resultatet av en folkeavstemning må tolkes som et råd fra innbyggerne som sier noe om deres ønsker og forventninger, men det binder ikke utfallet av en sak. Kommunestyret står fritt til å fortolke resultatet selv, og kan velge å se bort ifra resultatet i den videre politiske behandlingen av saken. Kommunestyret må selv treffe og stå ansvarlig for et endelig vedtak uavhengig av om de følger innbyggernes råd eller ikke. I praksis har det vist seg krevende å ikke følge resultatet av en folkeavstemning. Hvis folket blir rådspurt, forventer de å bli hørt.

Les også

Den eneste kontrakten et parti inngår med velgerne er å levere på det de har gått til valg på

Forsvarerne for det representative element i demokratiet hevder at en økende bruk av folkeavstemninger åpner opp for en populistisk uansvarliggjøring av politikken. De påpeker at det vil styrke aksjonsdemokratiet og organiserte grupperinger på bekostning av det representative demokratiet. Det kan dermed bli vanskeligere for kommunestyret å føre en helhetlig og langsiktig politikk og å fatte nødvendige beslutninger som kan være upopulære.

Populismen som fenomen og bevegelse vektlegger den direkte kontakten mellom politiske ledere og folket, og den søker å oppnå en sterkere reell folkelig innflytelse over politikken. Videre har den en innebygd skepsis til samfunnets makteliter. Folkevalgte er en slik elite. Nettopp fordi de har makt. Og ingen liker eliter. Det er lite folkelig. Til tross for å være valgt av de som misliker dem mest.

Personlig har jeg det syn at politikk vedtas over tid og med hodet klart. Demokratiet skal ha en form for iboende treghet, for å unngå å baseres på impulser i befolkningen eller blant aksjonister og særinteressenter. Det er altså ikke bare praktiske grunner til at man i de fleste demokratier velger representanter; det er også en perspektivforskyvning, hvor forskjellige utfordringer må ses i sammenheng når ressursene ikke dekker alle behov. Politikk er prioritering, og uten prioritering har man ingen politikk.

Det var neppe var folkeavstemninger Bob Dylan hadde i bakhodet, men allikevel fanget han problemstillingen ufattelig presist i følgende sitat: «Half the people can be part right all of the time, some of the people can be all right part of the time, but all the people can’t be all right all of the time». Folket kan ha rett, også når det tar feil.