Gå til sidens hovedinnhold

Folkevalgt ansvar for spesialisthelsetjenesten må på plass!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ved stortingsvedtak av 6. juni 2001 ble lov om helseforetak m.m.(helseforetaksloven) vedtatt og ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunen til staten. Med loven gikk man vekk fra tidligere forvaltningsmodell, og det ble etablert en ny styringsmodell der spesialisthelsetjenesten ble organisert i selvstendige økonomiske og juridiske enheter kalt helseforetak og regionale helseforetak. Nå har vi hatt dette regimet i om lag 20 år, og denne måten å styre vår spesialisthelsetjeneste på har mange svakheter.

For det første er det en betydelig demokratisk utfordring ved formen. Eier, staten ved Helse- og omsorgsministeren, oppnevner styrene til foretakene. Disse er ikke demokratisk valgte, og når Helse- og omsorgsministeren utfordres f.eks på nedleggelse av fødetilbud, reduksjon i ambulansestasjoner og annet henviser han til at dette er styrets beslutning/vurdering. Stortinget kommer ikke i befatning med høyaktuelle utfordringer rundt om i helse-Norge.

For det andre så har kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter modell for aksjeselskaper og høy grad stykkprisfinansiering svekket overordnet styring og stimulert til økt konkurranse mellom sykehus i stedet for samarbeid. Dette ser vi klart her i Trøndelag, og viljen til å overføre elektive funksjoner fra St.Olavs Hospital til lokalsykehusene er svært lav, for ikke å si fraværende. Det er likevel ikke vanskelig å forstå, som systemet er innrettet, men svært uheldig for de mindre sykehusene som stadig taper inntekter sammenlignet med «storebror».

For det tredje har Helseforetaksloven vist seg å fungere svært dårlig i vanskelige og viktige saker det er uenighet om. Samhandlingsreformen har forsterket behovet for å se helheten i helsetjenesten. Dagens sykehusorganisering og finansiering er ikke tilpasset behovene som er skapt gjennom samhandlingsreformen, og bygger ikke opp under samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Riksrevisjonen har påpekt hvordan sykehus har kuttet liggetid og bygd ned antall sengeplasser uten at kommunene har fått styrket sin kapasitet tilsvarende.

Senterpartiet har fremmet forslag i Stortinget og bedt regjeringen om å utrede og fremme lovforslag om å erstatte helseforetaksloven av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene. Videre foreslo Senterpartiet å få opp en utredning og forslag til ny finansieringsmodell for sykehus der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres over statsbudsjettet, men fikk ikke gjennomslag.

Erfaringene fra Trøndelag og landet for øvrig når det gjelder bemanning, manglende vilje til å satse på elektive funksjoner for lokalsykehusene, stadige kamper om ambulansestruktur og mere, tilsier at det er påkrevet med en gjennomgang av hvordan spesialisthelsetjenesten skal styres. Skal det fortsatt være utenfor politisk innflytelse og styring? Hvem tar ansvar for helheten? Senterpartiet går til valg på å gjeninnføre folkevalgt ansvar for spesialisthelsetjenesten som betyr noe for folk i hele landet!

Kommentarer til denne saken