Gå til sidens hovedinnhold

«For å være ordentlig nordmann bør du ha et visst forhold til landbruk på en eller annen måte»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sitatet i overskriften er lånt fra Jan Brøgger, norsk professor i sosialantropologi. Det er ikke ment bokstavelig, men sier allikevel noe om landbrukets betydning og relevans for vår identitet som nasjon.

I forrige uke gikk norske bønder ut og ba om 2,1 milliarder i økte bevilgninger. Staten svarte med et tilbud på under halvparten. At staten svarer med under halvparten av det bøndene ber om i jordbruksoppgjøret har vært mer en regel enn et unntak. Men i år har det opprørt mange. Kanskje handler det om at pandemien har minnet både bøndene og oss andre om hvor viktig sikkerhet og beredskap er, også når det gjelder matforsyning?

Man kan sikkert mene mye om hvor klokt det er av bondelaget å takke nei til å sette seg ved forhandlingsbordet, men jeg oppfatter dette som uttrykk for langvarig frustrasjon i landbruket. Ikke utelukkende forhandlings- og valgkamptaktikk slik enkelte hevder.

Det blir stadig færre gårder i Norge, og det får naturlig nok konsekvenser både for dyrevelferd og jordbruk. Ikke minst er det med på å sette en lang, stolt og viktig norsk tradisjon i fare. Norsk landbruk er avgjørende for kunne å bruke hele landet vårt og sikre spredd bosetting. Det er også viktig for vår kommune og burde være et mål på tvers av politiske partier.

Norsk matproduksjon har stor innvirkning på vår beredskap og selvforsyningsevne. Denne gangen ble vi rammet av en pandemi. Neste gang krisen treffer kan den ramme vår mulighet til å importere matvarer i betydelig større grad.

Som ordfører er jeg opptatt av at sentral så vel som lokal landbrukspolitikk må legge til rette for økt bærekraftig matproduksjon, mer mangfold og styrket konkurransekraft. Rammene som vedtas må sikre bonden, som selvstendig næringsdrivende, større muligheter for lønnsom drift gjennom å kunne investere i og utnytte egen eiendom.

Hvis norske bønder er så viktige for hele det norske samfunn bør de etter mitt syn prioriteres høyere enn de gjør i dag. Vi har som samfunn et ansvar for å gi denne yrkesgruppen et annet signal. Det gjelder ikke bare oss politikerne, men også andre deler av samfunnet.

Bøndenes krav fremstår som godt begrunnet, og det er småpenger i forhold til det CO2-avgiften vil koste for norsk industri i tapt konkurranseevne. For å ikke snakke om hva produksjon av hydrogen, ammoniakk, batterier, vindmøller og solcellepaneler vil koste staten i tilskudd og subsidiert drift i årene fremover. Det er i hvert fall ikke økonomisk bærekraftig på kort sikt for å si det mildt.

Ved å utvise større vilje til å komme bøndenes krav mer i møte denne gangen har vi lagt føring for å få tilbake optimismen i norsk landbruk, og slik gi et signal om at dette er første steg i rett vei. Men da må de først møte ved forhandlingsbordet vel å merke.

Årets jordbruksoppgjør oppfattes sett fra ordførerstolen som en kraftig vekker om å ta bedre vare på noen av samfunnets mest dyrebare ressurser. Det tar jeg på alvor.

Kommentarer til denne saken