Gå til sidens hovedinnhold

For hver kvinne som har fått investeringer fra såkornfond eller venturekapital, er det 25 menn.

Når menn dominerer de arenaene der nye ideer løftes frem, er det også de utfordringene som menn er opptatt av som i størst grad blir utforsket. Det er verken rettferdig, eller bra i et verdiskapingsperspektiv.

8. MARS

Det er lett å anta at underrepresentasjonen av kvinner blant techgründere betyr underkvalifisert, uerfaren eller ufaglært. Det er så feil som det kan bli. Kvinner er ikke bare underrepresentert, de er også undervurdert.

Selskap gründet av kvinner har 45 prosent større sjanse for å lykkes enn de mannlige selskapene.

Ser vi bak mange av teknologiens vidunderlige resultater er det lite som tyder på at akkurat dette momentet har fått særlig plass. Her er det definitivt mennene som dominerer.

La oss se på det store bilde først. Norge trenger nye næringer og nye arbeidsplasser når vi skal møte framtiden. Vi heier frem banebrytende teknologiskift og flere oppstartsbedrifter. Da kreves det spesielt to ting: Tid og penger. Det tar tid å mane frem forskningsresultater, og det er behov for mye kapital for å gi resultatene solide bein å stå på. Vi snakker ofte om ti-femten år før ideen kommer seg ut fra forskningslaboratorier og inn på markedet, og vi er raskt oppe i 100-millioners klassen, og det er spesielt her kvinnene havner langt etter.

En nordisk rapport utgitt av Unconventional Venture (2020) viser at kvinnelige techgründere i løpet av de siste fire årene har fått 2,2 prosent av de totalt 91 milliarder kronene som er investert i nordiske oppstartselskaper. Hvis vi legger til hva blanda team (med minst én kvinnelig grunnlegger av selskapet) har samlet inn av kapital, utgjør dette til sammen 11 prosent.

Selskap bestående av bare mannlige etablerere ligger milevis foran. Ser vi på forskjellene i de ulike fasene av kapitalinnsamlingen for et selskap, samler kvinner kun mellom 1/3 og 2/3 av det menn får i finansiering – med den samme innsatsen. Deler vi opp de nordiske landene, gjør Finland det litt bedre for kvinner, mens Norge og Island har en høyere andel finansiering til blanda team. Venturekapital er en innflytelsesrik industri, og risikokapital er en avgjørende faktor for at teknologiselskaper kan vokse og utvikle seg. Men tallene fra industrien viser også at kvinneunderskuddet fortsatt lever i beste velgående- med liten utsikt til radikale endringer.

Tall fra Innovasjon Norge bekrefter trenden i et mer generelt perspektiv: For hver kvinne som har etablert en egen virksomhet, har ni menn gjort det sammen. Følger vi pengene visere det seg at for hver kvinne som har fått investeringer fra finansieringskilder som såkornfond eller venturekapitalfond, er 25 menn i samme situasjon.

Synes jeg dette kjønnsgapet er problematisk? Ja, det gjør jeg, og det bør du også. Når menn dominerer de arenaene der nye ideer løftes frem, er det også de utfordringene som menn er opptatt av som i størst grad blir utforsket. Det er verken rettferdig, eller bra i et verdiskapingsperspektiv. Et godt eksempel på dette finner vi innen helse. I rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra 2018 slås det fast at Norge mangler kunnskap om kvinnehelse. Det ser ut til at den medisinske forskningen og dermed heller ikke helseteknologien ikke har tatt inn over seg viktige kjønnsforskjeller. Ergo har man også utviklet en helsetjeneste som er basert på menns behov. Det er ikke bare enkelt for 50 prosent av landets befolkning.

Ny teknologi, produkter, tjenester og arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. Det er mennesker som står bak, kvinner og menn. Svaret på utfordringen er sammensatt: det handler om kulturendring, tankesett, mangel på mentorer og forbilder, tidligere og bredere teknologirekruttering, mål og krav i tildeling av tilskudd og kapital. Innovasjons Norge har satt minst 30 prosent kjønnsbalanse som krav i sin støtte til prosjekter innen økosystemtilskuddet. Det er et skritt i riktig retning.

Hvis vi fortsatt vil sikre at de nye og innovative produktene og tjenestene skal være relevante for hele samfunnet, må vi også sørge hele befolkningen blir tatt i bruk. Så langt har ikke samfunnet vårt lyktes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk i innovasjon, verdiskaping og ledelse.

Konklusjonen er soleklar: Norge og Norden har et stort potensial i å fremme kvinners skaperkraft og posisjon innen teknologi for å bøte på kvinneunderskuddet. De er både underrepresentert og undervurdert. Alt tyder på at det vil lønne seg.

Kommentarer til denne saken