Gå til sidens hovedinnhold

Fornorskningen anno 2021

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Må sametingspresidenten kunne snakke samisk?», spurte NRK oss i en spørreundersøkelse nylig.

Vi har vokst opp i bygder der fornorskningen gjorde sitt. Våre foreldre fikk ikke snakke samisk på skolen uten å bli straffet, og dermed sluttet de med det. Av den grunn ble vi født inn i en verden der samisk språk ikke var en del av oppveksten i hjemmet.

Det var ikke et valg vi tok, og det handler om den samiske språkhistorien og nåtidas identitet for svært mange samer. Faktisk gjelder det i dag to tredeler av alle samer. Statens fornorskning gjorde skade for flere generasjoner. Det er sentralt å ha kunnskap om dette for å forstå hvordan vi ser på oss selv, og hvorfor vi velger de handlingene vi gjør. Det er sentralt å ha forståelse for historien.

Alle partier på Sametinget har i utgangspunktet samme agenda, nemlig å ivareta og å fremme samisk språk og kultur. Likevel oppleves det innimellom som om det er om å gjøre å ta kvelertak på hverandre på veien. Kronikker som i utgangpunktet skrives for å fremme samisk språk og utvikling, blir slått ned på og det påståes at man driver med språkdrap.

Nordkalottfolket sammenlignes liketil med EDL. Å karakterisere samepolitikk på det nivået har allerede drept debatten i seg selv. I ly av spørreundersøkelsen til NRK, ser en at samer gyver løs på andre samer, selv om en i utgangspunktet jobber for de samme målene. Man ser at presidentkandidater ikke er «gode nok», dersom de ikke kan samisk. Det kan synes som det er lett å glemme hva som er hensikten med jobben en får tillit til å gjøre som sametingspolitiker, kanskje i håp om å bane vei i egen valgkamp. Med en slik holdning som vises, er samer selv med på å videreføre resultatet av fornorskningen.

I 1950-årene og utover ble det gjort flere studier i sjøsamiske samfunn. Det ble oppdaget en samisk identitet som ble betegnet som underkommunisert i sosiale settinger. Det ble forklart blant annet som et adferdsmønster som fikk konsekvenser for hvordan samene oppførte seg i møtet med nordmenn. Det å være sjøsame på sekstitallet var utfordrende. De ble stigmatisert og dårlig behandlet. På grunn av fornorskningen hadde de fått et dårlig sjølbilde.

Dermed kunne de gjerne overkommunisere norske kjennetegn. Dette skjedde i butikken, på skolen, eller når de hadde besøk. Man måtte for eksempel ha det ryddig, fordi noe annet ble sett på som typisk samisk, og de pakket bort ulltørklet sitt. Samisk, eller lappisk, ble plutselig et «hemmelig språk» innenfor hjemmets fire vegger. Når våre besteforeldre snakket lappisk så hadde de noe hemmelig for seg. Det var vår virkelighet når vi vokste opp.

Slik er vår historie, og vi vet at vi er mange som har hatt det slik. Vi lever i 2021, og bør klare å innse at de fleste samer ikke har samisk som morsmål, og likevel ha likeverdige muligheter til å delta i samepolitikken uansett hvilket nivå det er på. Vi lever i et demokrati!

I det daglige livet i dag har vi mange jern i ilden. Noen av oss kan fortsatt ikke mer enn litt dagligdags samisk, noen kan ingenting, noen vil gjerne lære, men vi er alle samer. Det å ha norsk som hjemmespråk betyr ikke at vi er imot det samiske språket. Vi er mange hverdagssamer som lever travle og urbane liv og som likevel er gode og trygge representanter i samepolitikken. At samer fra andre parti velger å tenke at vi ikke er det, fordi vi ikke kan samisk godt nok, er for oss en gåte.

Vi går nå et nytt Sametingsvalg i møte til høsten. Dersom du er same, både med og uten det samiske språket, men ikke enda har meldt deg inn i valgmanntallet, så er det tida for å gjøre det nå. Du gjør deg selv og dine etterkommere en tjeneste. De slipper å lure på om de er samisk nok for å melde seg inn når de blir voksne. De slipper å lure på om de kan stille til valg. Og de slipper å lure på om de kan stille som presidentkandidat. Det kan de selvfølgelig.

I Nordkalottfolket er vi alle likeverdige og verdifulle, både med- og uten samisk språk, og den kampen tar vi gjerne for, og sammen med, deg!

Kommentarer til denne saken