Gå til sidens hovedinnhold

Fortettingsdebatten: Må det virkelig et opprør til?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Må det virkelig et fortettingsopprør til før innbyggere blir hørt på rådhuset i Trondheim? Det virker i alle fall slik, etter n-te medieoppslag om fortvilte beboere versus ivrige utbyggere. Byutviklingen er på grensen til å bli en parodi, der fakta ikke lengre er førende og godkjennelse av søknader fremstår som vilkårlig.

Jeg er som de fleste andre ikke prinsipielt imot fortetting, og det er dessuten en uunngåelig konsekvens av å bo i by. Det jeg derimot er imot er hvordan utbyggere tilsynelatende egenhendig styrer byutviklingen, og i tillegg uten hensyn til kommunens egne vedtak eller fagfolks vurderinger.

Det jeg mener med dette er for eksempel hvordan utbyggere kommer med faktapåstander, som beviselig er feil eller misvisende, men som likevel slås igjennom.

Et eksempel er på Øvre Charlottenlund der eplehager nedbygges over en lav sko. Loven stiller likevel krav til grøntområde, og da viser utbyggere til et nærliggende «avsatt grøntareal» i kommuneplanens arealdel. Dette grøntarealet er i realiteten en privat, inngjerdet bilkirkegård som aldri vil bli omgjort til et sted hvor barn trygt kan leke. Kommunen har blitt varslet om dette, men ingenting skjer. Hvorfor?

Alle som har blitt berørt av fortetting har også merket på kroppen at utbyggere skal tøye grensene. Som i saken på Reppe, der eier/utbygger vil bygge tre boliger, når tomten er regulert for to. Jeg vil på ingen måte si at dette er et verstingeksempel, men det er likevel problematisk. Fordelen av én ekstra boenhet blir marginal når man veier opp mot ulempene.

  • For det første skaper det presedens mtp. bygg med flere boenheter enn normalt
  • For det andre er det ikke fortau langs vegen, som blir enda mer gjeldende når presedensen gir effekt
  • For det tredje er det 10 km(!) unna Midtbyen, stikk imot kommunens vedtak om å bygge innenfra og utover
  • For det fjerde vil det øke Trondheims bilpark, ettersom Reppe ligger for usentralt til å ha et effektivt kollektivtilbud

Etter det siste halvårets jevnlige oppslag med oppgitte beboere er det gledelig lesing når fagfolk går ut i media og sier klart ifra. Gro Røde ved Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU treffer alt på hodet i sin kritikk av Trondheim kommune. Særlig at utbyggere har alt for stor makt og at fortettingen er alt for lite konsekvent.

Furuvegen Øvre Charlottenlund er et prakteksempel på sistnevnte manglende kvalitet. Her har man to byggeprosjekter i en bydel som kanskje har Trondheims verste trafikksituasjon. I det ene prosjektet tillot de folkevalgte å bygge tre boenheter, uten å ha innsigelser på hverken trafikkbildet eller myke trafikanters sikkerhet. I det andre prosjektet (som enda ikke er vedtatt), også med tre boenheter og som attpåtil er vis-à-vis det første prosjektet, har kommuneadministrasjonen varslet rekkefølgekrav om avlastningsvegen Brundalsforbindelsen.

Da er det ikke rart folk blir forbanna, når administrasjonen har en holdning og politikerne en helt annen. Det oppleves som politikerne vedtar fortetting kun for å fortette, uten å ta reelle hensyn til bomiljø, lytte til fagfolk eller følge egne vedtatte strategier. Uten å anklage noen som helst lurer jeg fælt på hva som foregår på disse møtene mellom utbyggere og kommunen, som gjør at førstnevnte får hendene ti på to på rattet?

Rødes tidligere nevnte kritikk får medhold av Tore Dyrendahl (MDG), leder for areal og samferdselskomiteen. Om utbyggers innflytelse svarer han blant annet at «det er vanskeligere for vanlige folk å kjenne regelverket og gi innspill». Da håper jeg MDG og de andre partiene fremover jobber for å gi oss «vanlige folk» mulighet til reell innflytelse!

Byen vår er ved et fortettingsbristepunkt. Må det virkelig et opprør til for at Trondheim kommune begynner å lytte? Det sitter illsinte beboere på hver knaus i hvert eneste nabolag, og de siste dagers hendelse på aksjemarkedet har vist at man kommer langt med mobilisering og internett. Men må det virkelig gå så langt, Dyrendahl?

Kommentarer til denne saken