Flertallspartiene på Fylkestinget styrker fylkesvegbudsjettet gjennom en betydelig økning i investeringene på gang – og sykkelveger og på fornyingsprogrammet for fylkesveg. Bedret trafikksikkerhet og framkommelighet blir resultatet. Et investeringsbudsjett på vel 3,2 milliarder kroner betyr også mye for sysselsettingen i bygg – og anleggsbransjen. Ikke minst i Koronatider er dette særdeles viktig!

Rådmannens budsjettforslag legger opp til fortsatt stor ressursbruk på fylkesveinettet i Trøndelag. Et drifts – og vedlikeholdsbudsjett på om lag 900 millioner kroner pr år og i overkant av 3 milliarder kroner på investeringsbudsjettet i neste fireårsperiode er ingen ubetydelig satsing. Likevel er det slik at investeringsnivået må tas merkbart ned i siste halvdel av perioden. Dette er nødvendig for å unngå at Fylkeskommunens samlede gjeldsbelastning blir for tyngende i årene framover. Finansutgiftene – betjeningen av renter og avdrag - vil rett og slett bli for tyngende på driftsbudsjettene hvis man viderefører de siste årenes rekordhøye investeringsnivå.

Flertallspartiene i Fylkestinget slutter seg i hovedsak til rådmannens vurderinger av disse forholdene. Vår politiske vurdering er likevel at det likevel er nødvendig å tilføre vegbudsjettet økte midler på viktige områder. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har derfor funnet rom til å styrke målrettede områder på investeringsbudsjettet for fylkesveg i 4 – årsperioden med totalt 131,3 millioner kroner. Denne styrkingen er delvis fondsfinansiert og delvis lånefinansiert. I tillegg bidrar selvfølgelig momskompensasjonsordningen godt.

Investeringer på gang – og sykkelveger er en klar prioritet fra det politiske flertallets side. Dette området får følgelig en betydelig og nødvendig påplussing. Rådmannens forslag på om lag 77 millioner totalt over 4 – årsperioden økes med 51,3 millioner kroner. En så sterk budsjettøkning vil i seg selv være et betydelig bidrag til økt trafikksikkerhet ikke minst på mange skoleveger. Flertallspartiene legger inn økningen av budsjettrammene hvert år i 4 – årsperioden, men sterkest de to siste årene. Dette for å holde investeringsnivået på gang – og sykkelveg så jevnt som mulig gjennom perioden.

Som vegpolitiker blir jeg ofte invitert på befaringer rundt om i Trøndelag. Da møter jeg alltid godt forberedte lokalpolitikere, beboere og velforeninger, representanter for lokalt næringsliv og andre. Svært ofte er temaet nettopp farlige skoleveger på grunn av mangelfull gang – og sykkelvegutbygging langs trafikkerte fylkesveger. Det er ingen tvil om at behovene er store på dette området – og vil være det i lang tid framover.

Hovedutfordringene på fylkesvegnettet er utvilsomt den konstante underfinansieringen av fylkene på dette området fra statens side. Ingen av landets fylkeskommuner har mulighet til å dekke behovet innen drift og vedlikehold uten en betydelig økning av statlige midler. En konsekvens av denne situasjonen er det stadig økende vedlikeholdsetterslepet på det trønderske fylkesvegnettet. Pr i dag er det akkumulerte vedlikeholdsetterslepet beregnet til om lag 5 milliarder kroner. Det jobbes selvsagt løpende politisk og administrativt opp mot staten for å få til forbedrede økonomiske rammer her og for den del også for å få opp flere typer statlige tilskuddsordninger rettet mot vegområdet.

Fornyingsprogrammet innenfor investering er et helt sentralt element i fylkeskommunens strategi for å redusere det økende vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet samtidig som det skjer en viss oppgradering. Dette programmet dreier seg om mindre utbedringer på og langs eksisterende vegtraseer. Rådmannen skriver i sitt eget budsjettdokument at det ikke vil være mulig å klare dette med de rammene administrasjonen ser det mulig å stille til disposisjon i fireårsperioden. Det er åpenbart slik at disse rammene må styrkes politisk.

Trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesvegnettet er Trøndelag fylkeskommunes hovedmålsettinger. For å komme nærmere dette målet har flertallspartiene arbeidet fram en betydelig budsjettmessig styrking av Fornyingsprogrammet. Totalt 80 millioner friske midler tilføres dette området, mest de to siste årene i økonomiplanperioden. Både ekstrabevilgningen totalt og fordelingen av den utover i perioden vil bidra noe på veg til et jevnere investeringsnivå enn det opprinnelig var lagt opp til fra administrasjon.