Gå til sidens hovedinnhold

Fra byens kremmere formidles bilismens evangelium

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trondheim ligger et godt stykke etter andre sammenlignbare byer. Fortsatt henger mytene om bilismens fortreffelighet som en mørk skygge over rådhuset. Tanken om at det er bilen som er fremtiden, bilen som gir velstand, frihet og vekst preger dessverre utvikling og planarbeid i vår by. Motstanden er stor mot dem som tør tenke annerledes. Ikke minst artikuleres den fra den eldre garde og fra en og annen milliardær.

Fra byens kremmere formidles bilismens evangelium. Et budskap som står i motsetning til å satse på en by for fotgjengere og syklister. En bærekraftig og miljøvennlig by. Bilisme er i sin natur uforenelig med en menneskelig by, dette er uavhengig av om bilene er drevet på diesel eller batterier. Biler bringer støy, svevestøv, og tar plass. Utover dette har vi potensialet for ulykker. Skadepotensialet ved sykkel og el-sparkesykkel trekkes frem til stadighet, noen ganger er det nesten slik at en glemmer hvor farlige biler egentlig er for alle andre.

Biltrafikk er uforenelig med myke trafikanters frihet til å bevege seg i byrommet. Erfaringene trenger vi ikke å lete lenge etter om en skal se hva som skjer med områder hvor bilismen har måtte gi tapt. Ofte var motstanden og dommedagsvarslene høylytte, og stillheten etterpå like påfallende. Bakklandet, hvem i dag skulle ønske at denne bydelen skulle ha blitt lagt under asfalt til fordel for effektiv bilisme?

Eller hva med Svartlamon, hvem skulle i dag ha stått med rak rygg og sagt at bilforretning og vei ville vært bedre enn dagens levende og grønne bydel? Hvem ønsker å gjenåpne Bybrua for biler? Eller hva med Innherredsveien? Finnes det noen som egentlig mener at Torget igjen bør bli rundkjøring? Er det noen som savner parkeringsplasser i Nordre og Thomas Angels gate?

Byrom frie for biler, enten de er elektriske eller fossile, oppleves gjennomgående som triveligere og mer attraktive enn de der all ferdsel domineres av bilene. Om vi skal kåre byens mest attraktive gate kommer neppe Prinsensgate eller Elgestergate på pallen, dette er veier folk flykter fra om en ikke er nødt til å oppholde seg der. Forurensingen, barrieren og ubehaget ved å oppholde seg nær en tett trafikkert gate har en negativ påvirkning på livskvalitet og helse. Likevel kjemper billobbyen aktivt imot enhver endring.

Ander byer har skjønt det. Trenden over det meste av Europa går i retninger av bilfrie byer. Byer der sentrum er avstengt for all biltrafikk utenom helt nødvendig kjøring. I land som Danmark, Nederland og Belgia har man lenge satset offensivt på sykkel. De siste tiårene har denne satsingen også bredt seg til stadig flere land og områder. Sykkelveinettet rundt metropoler som London og Paris blir stadig større og mer omfattende.

I Trondheim diskuterer vi som om det fortsatt var på 1960-tallet og bilen skulle frelse folket. En må ikke tro at det ikke har vært motstand, men modige bystyrer og delstatsforsamlinger har ledet vei og folk ser seg i liten grad tilbake. Fremskrittene har ikke kommet av seg selv. Syklister har lenge måtte være aksjonister i kamp mot billobbyen og bilismen den forkynner. Syklister og fotgjengere har måtte kjempe for å kreve sin rett til fri bevegelse i egen by. Kreve en plass i et trafikkbilde totalt dominert av privatbilen. Og kampen den har ledet til seier mange steder.

Trondheim trenger ikke flere parkeringsplasser, flere kjørefelt og flere områder reservert privatbilen. Trondheim trenger sykkelveier, gågater og trygge grønne byrom. Trondheim trenger gater der barn kan leke. Trenger effektive sykkelveier, reservert for det mest effektive av alle fremkomstmidler – sykkelen. Trondheim trenger gågater med kafeer, folkeliv – åpent og inkluderende. Trondheim trenger at vi satser offensivt på en folke- og sykkelvennlig politikk.

Det er lett å klamre seg fast til det som har vært, men noen ganger er det ikke lenger fremtidsrettet og bærekraftig. Å få redusert biltrafikken, få den bort fra sentrum og boligområder handler om langt mer enn klimaspørsmålet alene. Elektriske kjøretøy redusere, men eliminerer ikke plagene ved privatbilisme. Trondheim trenger syklister og sykkelaktivsiter som er villige til å ta opp kampen, kampen mot billobbyen. Enten det dreier seg om Fjordgata eller Byåsveien trenger vi dem som vil kreve en plass for de som sykler og går. De som er villige til å kreve sin rett i bybildet og trafikken. Bilismen har ingen urban fremtid, det er på tide at Trondheim våkner og kaster av seg dogmene fra gårsdagen.

Kommentarer til denne saken