Dette er ikke ment som angrep på katteeiere, men som et innlegg i en diskusjon jeg mener tvinger seg fram. Vi hadde etter all sannsynlighet sjøl skaffet oss katt for noen år siden, hadde det ikke vært for allergi i familien. Nå som vi vet at om lag sju millioner småfugl årlig tas av huskatter i Norge, stiller saken seg annerledes.

Mange fikk nok med seg at biolog Per Espen Fjeld nylig kastet en brannfakkel omhandlende tiltak og mer restriktivt lovverk omkring kattehold, sett i lys av den enorme mengde kattekjæledyr som til enhver tid bidrar til tilbakegang av småfugl.

Det er mange menneskeskapte grunner til at ulike arter i naturen er i tilbakegang. Katten har ikke en naturlig plass i vår fauna, og den enorme mengden kjælekatter er én av årsakene til at fugler forsvinner.

Tidligere fungerte katten stort sett som nyttedyr på gårdene, og var langt ifra noe man hadde i heimene i den utstrekning vi ser i dag. Her i boligfeltet hvor vi bor, frekventerer minst ni katter døgnet rundt. At de pisser på ved og annet vi har her ute, graver og skiter i blomster~ og urtebed, er én ting. Vi godtar ikke slikt av hunder og deres eiere heller.

Langt verre mener jeg det er at kattene jakter, stresser og fanger småfugl.

I vår hage mater vi fuglene med forskjellige typer fôr gjennom vinteren (ulike arter har hver sine preferanser) i håp om å bidra til at artsmangfold og bestander opprettholdes. Underholdning får vi også! Stas var det da vi jevnlig fikk en flokk gulspurv på fôringsbrettet i vinter. Men hva skjedde? Hver dag, flere ganger daglig, satt en av nabolagets søte predatorer gjemt under brettet og tok dem, én etter en! Bare rester lå igjen i snøen. Gulspurven er en av de arter som befinner seg på rødlista. Det kan snart være slutt på gulspurvens velklingende tellerekke fra vårskogen. Dette er ikke bare katters verk – mennesket har flere «svin på skogen» som bidrar til det – men kattene står bak at millioner av småfugl årlig dør.

Nå på forsommeren hadde en spettmeis rede i en av buskene våre, og det var fullt liv der inne da den fôret småtassene. Plutselig en dag var det stille. Jeg dristet meg til å sjekke forholdene der inne i krattet…tomt rede og fuglerester var synet som møtte meg.

Som det har blitt, bør vi stille oss bak biologens ønske om et revidert lovverk omkring kattehold. Menneskers utvidede behov bør ikke trumfe naturbalansen i noe henseende. Naturen tar ikke skade av færre katter. Snarere tvert imot.