Vi er i full gang med forberedelsene til VM på ski i 2025. Våre politikere har vedtatt et budsjett på rundt 1200 millioner kroner, mer enn 50 millioner ukentlig før festen starter vel tre år fra nå. Det er vel ingen i Trondheim kommune som har mot til å fortelle oss hvilket økonomisk mareritt vi som bor her vil slite med i årtier når idretten har fått sitt og forlatt åstedet.

Det er forunderlig hvor naive vi «vanlige folk» er, vi lar oss blende av bilder av den store folkefesten vi angivelig skal bli med på. Realiteten er at vi skal betale skamdyre billetter for å stå og gå i kø til et skirenn hvor konkurrentene våre kanskje har uteblitt. Bare tanken på å se russiske utøvere i Granåsen i fremtiden er utålelig.

Nå har Nord- og Sør-Trøndelag fylker blitt borte. At kombinertsporten, hopp, og etter hvert langrenn går samme veien som de tidligere trønderfylkene kan vel neppe skyldes statlig sentraliseringsiver.

Egentlig er vel utviklingen den samme i hele vår del av verden, snøen forsvinner. Og det skjer så hurtig, at vi har all grunn til å frykte at den også er borte fra Granåsen i 2025. Men vi gjør som strutsen, stikker hodet i sanden, og nekter å innse at Qatar like gjerne kan arrangere neste VM på ski, med langrenn på kunstsnø, og hopp på keramikk og plast. Vi har nesten kommet dit i Granåsen også, bare tenk på hoppbakkene og snøkanonene.

Men om det skulle vise seg at det ennå er natursnø i 2025, så er det mye som taler for at vi ikke har mange norske utøvere. Skiledere klager stadig over sviktende rekruttering til vintersporten. Eldar Rønning uttalte nylig at krisen i vintersporten vil bli løst bare sløve foreldre får «ræva i gir». Da har han ikke fulgt med i tiden og sett at aldri har foreldre vært mer engasjerte, men sammen med sine unger som driver med idretter de liker. Ikke som nostalgiske skiforeldre tvinger sine håpefulle til. Ikke rart frafallet er stort.

Av en merkelig grunn var det få politikere som hadde reservasjoner da milliarden ble bevilget til VM. Da er det ikke rart at det ikke blir penger til underfinansierte skoler, eldreomsorg og andre vitale samfunnsbehov.