Framtiden i våre hender er utålmodige - vi også!

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Framtiden i våre hender Trondheim skriver i Trønderdebatt onsdag at de er oppgitt. «Skal vi gidde å kildesortere?» spør de og mener vi i Grønt Punkt Norge bør peke mindre på forbruker og mer på produsenter for å få økt gjenvinning.

Ja takk, begge deler! I Grønt Punkt Norge er vi også utålmodige. Men selv om innsats og ambisjoner må økes hos produsenter og myndigheter, vil systemet fortsatt være avhengig av den viktige skylle- og sorteringsjobben som gjøres hjemme.

Selv om Grønt Punkt Norge oppfyller myndighetenes krav til materialgjenvinning, har vi ikke slått oss til ro med dagens tall. I 2019 sendte våre medlemsbedrifter 84 733 tonn husholdningsplast ut på markedet. 39 000 tonn plast ble sortert riktig hos forbrukere. Av dette gikk nesten 70 prosent videre til produksjon av nye plastprodukter. Vårt viktigste budskap er derfor at mesteparten av den plasten som sorteres riktig, i all hovedsak går til materialgjenvinning og ikke energi.

Men over 45 000 tonn havnet i restavfallet, og gikk dermed til energi. En av hovedårsaken til at materialgjenvinningsgraden ikke er høyere, er altså at mye plastemballasje ikke sorteres riktig hjemme. Forbrukerkampanjer kan endre dette.

I kravene satt av myndighetene så oppfyller vi pålegget til nasjonalt holdningsarbeid med våre kampanjer. Målinger viser at de motiverer forbrukere til å gjøre en enda bedre jobb. Kampanjer med Atle Antonsen er erstattet med Leo Ajkic hvor budskapet er «Stol på at du er viktig, at gjenvinningen fungerer og at det du gjør betyr noe»! Men forbruker skal ikke føle at de alene må ta seg sammen.

Vi har et tydelig mål om mer enn femti prosent materialgjenvinning. Da trenger vi, som Framtiden i våre hender skriver, bedre systemer, emballasje som er enklere å sortere og bedre egnet til materialgjenvinning.

På Romerike og i Stavanger er det etablert ettersorteringsanlegg som sorterer plastemballasje ut av restavfallet. Vi trenger flere slike anlegg. Det er kommunene selv som bestemmer hva slags innsamlingssystemer de skal ha og flere planlegger nå ettersortering, også i Trøndelag.

Vi trenger også mindre emballasje og at den nødvendige er egnet for materialgjenvinning. Framtiden i våre hender har rett i at produsentene må gjøre mer. Det er også derfor Grønt Punkt Norge for halvannet år siden tok initiativ til «Plastløftet». Her har mer enn femti bedrifter, som tilsammen står for mer enn en tredel av forbrukeremballasjen på det norske markedet, forpliktet seg til å kutte unødvendig bruk av plast, bruke mer gjenvunnet plast og designe emballasje egnet for materialgjenvinning. Resultater av dette arbeidet kommer daglig i butikkene. Kims chips kommer nå i poser egnet for resirkulering, likeså den flytende margarinen og ketchupflasken som har skiftet etikett og dermed går videre inn i nye plastprodukter. Bama gjør viktige endringer hver dag hvor mengden plastemballasje på frukt og grønt reduseres betydelig, og Orkla går over til resirkulert plast på mange av sine vaskeprodukter, noen av mange gode eksempler.

I tillegg til kampanjer rettet mot forbrukere har vi også kunnskaps- og holdningskampanjer mot næringslivet som motiverer til kutt og forbedringer i emballasjen.

Om få uker lanserer vi en gjenvinningskalkulator, som skal gjøre det enda enklere for produsenter å designe emballasje som kan gjenvinnes. Vi oppfordrer samtidig til enda tydeligere merking, for å gjøre det lett å sortere rett.

Til Framtiden i våre hender må vi derfor si: Bevar utålmodigheten, ikke håpløsheten. Fortsett å etterspørre mindre og bedre emballasje, bedre systemer og tydeligere krav fra myndighetene. Det gjør også vi. Men fortsett å sortere. Forbrukerne er og vil alltid være et viktig ledd av det sirkulære kretsløpet vi ønsker å slutte.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken