Tirsdag ble rapporten om trygdeskandalen lagt fram. Den ble omtrent like knusende som forventet, om ikke enda verre. Rapporten etterlater et tydelig bilde av en offentlig forvaltning som har mislyktes i sitt samfunnsoppdrag, om å sikre enkeltmennesker rettferdig behandling. Kritikken adresseres til både Nav og Arbeids- og velferdsdepartementet, som har etablert en håndtering og praksis, basert på feil lovforståelse, som i ettertiden må sies å være på et meget tynt skrekkelig skuffende grunnlag.

De alvorlige konsekvensene er at den gale praksisen knyttet til borgere fra EØS-land har ført til at en rekke mennesker har fått stanset sine ytelser fra Nav, noen har fått krav om tilbakebetaling av trygd, andre er – som rapporten konkluderer med – blitt stemplet som trygdemisbrukere og kriminelle, og dermed feilaktig idømt fengselsstraff på helt feil grunnlag. Liv har gått i grus på grunn av denne praksisen, som har fått oppstå i det vi trodde var de fremste fagmiljøene i landet på nettopp trygderett.

Som i alle feil og lovbrudd som begås, er det viktig å lære av det som gikk galt. Og det som virkelig er verdt å trekke fram i ettertid av denne offentlige skampletten, er det som poengteres i rapportens konklusjoner: Fravær av kritisk tenking, og manglende kommunikasjon når feil blir oppdaget. Fravær av kritisk tenking er alvorlig, uansett hvor og når. Å følge bjellesauen får dramatiske følger, i hvert fall når denne går utfor stupet. At de fremste fagpersonene, på et relativt smalt felt i jussen, virker å lene seg på den samme tolkningen i det praktiske gjennomføringsarbeidet med trygdeforordningene, uten å ettergå dem, uten å stille spørsmål ved dem, uten å utfordre lovforståelsen, gir et dårlig signal. Og i dette tilfellet et alvorlig resultat.

For når det blir feil i starten, oppstår nye feil. «Det er en systemsvikt der nær samtlige instanser har sviktet på dette området», sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen etter at rapporten ble lagt fram, og før han kom med en beklagelse til de berørte. Feilene ble altså ikke utfordret og rettet opp i før mange år senere, til tross for flere dommer hvor feilene ble påvist. Og uten at noen tok tak i det og varslet på en sånn måte at de ble avdekket. Før skaden var enorm.