«Jeg kommer til å dø her. Du må komme over tanken om at du skal redde meg. Fokuser på hvordan du kan sørge for at min død får en høy politisk kostnad».

Dette var beskjeden Alaa Abd El-Fattah ga til sin søster da hun besøkte ham i fengselet i Egypt.

Alaa var en populær uavhengig stemme under revolusjonen i 2011, kjent for sin modige kamp for demokrati og menneskerettigheter. Men hans aktivisme og engasjement for politisk endring strekker seg lenger tilbake. Første gang han ble arrestert var i 2006, da Mubarak fremdeles var president i Egypt. Han demonstrerte for frie domstoler.

Alaa har sittet i fengsel storparten av de ni siste årene. De siste sju månedene har han sultestreiket. Familien har vært forhindret fra å besøke ham de siste to månedene, og det er stor usikkerhet rundt hans fysiske og medisinske tilstand. Alaa har blitt et symbol i Egypt for kamp for frihet og demokrati, noe som også har gjort til en større motstander i det egyptiske regimets øyne.

Når klimaforhandlingene her i Egypt startet, sluttet Alaa å ta til seg drikke. Faren er stor for at han snart dør i sin kamp for å kunne tenke og snakke fritt. Dette sammenfaller med at jeg reiser til klimaforhandlingene i Sharm el-Sheikh. Jeg tenker på at vår planet og dens framtid er ikke skilt fra oss mennesker og hvordan vi behandler hverandre og om vi kan leve, tenke og snakke i frihet.

Dagens leder av Egypt, El-Sisi, kom til makten etter et kupp i 2013. Hans regime står for en grov undertrykkelse av menneskerettighetene i landet. Lederne av de tyske, britiske og franske delegasjonene på klimaforhandlingene tok sist uke opp Alaa Abd El-Fattah sin situasjon med statsminister el-Sisi sist uke. Jeg håper klima- og miljøminister Espen Barth Eide også gjør det.

I går møtte jeg selv en av de egyptiske menneskerettighetsaktivistene her på klimaforhandlingene. Hen kunne fortelle om forfølgelse, tilfeldige arrestasjoner og ikke minst om det å leve i konstant frykt for å bli arrestert. Hen vet ikke hva som skjer når klimakonferansen er over og hen skal tilbake til stedet hen bor på i Egypt.

Jeg spurte om det var smart av verden å la et regime som ikke respekterer menneskerettighetene, arrangere klimaforhandlingene. Hen var veldig tydelig på at ja, det var bra. Hen trodde ikke El-Sisi hadde regna med de mange protestene mot fengslingen av det store antall politiske fanger og den medieoppmerksomheten det fikk, verden over.

Menneskerettigheter og demokrati er helt sentralt i miljøkampen. Sjøl har jeg vært en storforbruker av demokratiet i mange år. Det å kunne la sin stemme høres, det å kunne fritt si hva man mener om samfunnet og utviklinga rundt oss er helt avgjørende for å skape endring.

For ikke lenge siden hadde Kari Elisabeth Kaski og jeg møte med en russisk miljøverner på Stortinget.

Hen er en kraftig motstander av Russlands okkupasjon av Ukraina. Både denne motstanden og hens kamp for miljøet gjør at hen risikerer fengsel i Russland. Som hen sa det så treffende: Her i Norge kan du få plass i parlamentet som følge av ditt miljøengasjement, i Russland kan du havne i fengsel.

Undertrykkelse og manglende respekt for menneskerettigheter er å forakte livet. Det er også nettopp mulighetene til framtidige generasjoner til å leve gode og trygge liv som vi kjemper for her på klimaforhandlingene.

I går kom det er brev fra Alaa Abd El-Fattah. Her skriver han at han har begynt å drikke vann igjen. Men vi vet ikke om det er av egen fri vilje, eller om det er under tvang fra myndighetene.

Bildet under er av Alaa Abd El-Fattah. Teksten på arabisk lyder: «La Alaa leve». For at han skal leve må han også være fri. Fri til å ytre seg og tenke som han vil.