Gå til sidens hovedinnhold

Frihet til å velge for noen få betyr ufrihet for mange

Samfunnsbygging mot ideologi – om inntaksordningen på videregående skole.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det virker som om regjeringa har fått hastverk og at de nå vil kjøre over lokaldemokratiet ved å tvangsinnføre karakterbasert inntaksordning i alle fylker.

Både norsk og internasjonal forskning viser entydig at inntak i skolesystemet basert på konkurranse fører til økt økonomisk og sosial segregering mellom skoler og lengre reiseveier for elevene. Faren for frafall øker, og skolens funksjon som fellesarena for elever med forskjellig bakgrunn svekkes. Dette forslaget fra regjeringen oser av politisk ideologi – og ikke av samfunnsbygging.

Professor Cecilie Rønning Haugen ved NTNU har undersøkt osloskolen og sett på konsekvensene av fritt skolevalg - eller karakterbasert opptak - som det egentlig bør kalles. Hun påpeker blant annet at karakterbasert inntak bidrar til ulikhet mellom skoler som forsterker en segregering basert på etnisitet og sosial klasse, i stedet for å bidra til likeverd. Rønning Haugen finner også paralleller i internasjonal forskning. OECD-undersøkelser viser at konkurransebasert skolevalg betyr økt fare for sosial segregering. Likevel vil regjeringa påtvinge såkalt fritt skolevalg i alle fylkeskommuner.

Fritt for noen få

Utdanningsforbundet Trøndelag er enig med forskerne i at dette er en dårlig idé. Når regjeringen bruker begrepet «fritt skolevalg», sikter den til en inntaksordning der elevene konkurrerer med hverandre på grunnlag av karakterer, og der skolene konkurrerer seg imellom for å få tak i elevene. I realiteten er det elevene med de beste karakterene som kan velge fritt, mens elevene med de dårligste karakterene må ta til takke med det de får.

I 2019 sendte regjeringa på høring et forslag om å pålegge alle fylkeskommunene å innføre et karakterbasert inntakssystem til videregående opplæring – også omtalt som «fritt skolevalg». Forslaget ble møtt med en massiv motstand. NHO, LO, KS og fylkeskommunene, Statped og Helsedirektoratet, forskermiljøene, foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) og lærerorganisasjonene var alle kritiske.

Hvorfor har ikke regjeringen lyttet til høringsinnspillene? Dette forsterker inntrykket av at regjeringens tvangsforslag er basert på ideologi. Ved å presse gjennom en spesifikk inntaksmodell i hele landet fratar regjeringen fylkene muligheten til å tilpasse inntaksordninger etter lokale forhold. Dette vil gjøre det vanskeligere å føre en aktiv distriktspolitikk. Forslaget fra regjeringen bryter med en sterk lokaldemokratisk tradisjon på dette feltet, og kan i tillegg få alvorlige konsekvenser i praksis

I dag er det slik at fylkene kan bestemme inntaksmodell med utgangspunkt i elevenes og næringslivets behov, fylkets geografi og bosettingsmønster. Gjennom regionreformen ønsker regjeringen å overføre ansvaret for flere statlige oppgaver til fylkeskommunen. Her ser vi likevel et eksempel på at råderetten fylkene har til selv å utforme sine tjenester blir innsnevret.

Truer den desentraliserte skolestrukturen

Et annet sentralt spørsmål er om karakterbasert opptak kan bidra til å sentralisere hele skolestrukturen i enkelte fylker. Dette kan skje hvis skoler i tettbygde strøk øker i popularitet mens søkningen faller på distriktskolene. I mange fylker kan en desentralisert skolestruktur være et mål i seg selv, både som distriktspolitisk virkemiddel og som tiltak for å sikre at man fanger opp alle elever og gir dem et godt tilbud.

Dette har vært ambisjonen med nærskoleprinsippet i Trøndelag, som har sikret elevenes rett til å gå på sin nærskole. Flere og flere fylker har valgt denne modellen det siste året.

Inntaksordningen er viktig for å skape forutsigbarhet i ressursfordelingen og planleggingen av tilbud ute på de videregående skolene. Karakterbasert inntaksordning vil true den desentraliserte skolestrukturen.

Karakterbasert inntaksordning vil også føre til et enda større karakter- og prestasjonspress for elevene i grunnskolen. Dette vil forsterke de utfordringene vi allerede ser hos mange elever når det gjelder deres psykiske helse. I dag er det mye som tyder på at stressproblemer øker blant unge, og at skolen er blant faktorene som bidrar til økningen. Mot denne bakgrunnen er det viktig å spørre seg om en karakterbasert inntaksordning kan føre til økt karakterpress, og om dette igjen kan påvirke ungdommenes psykiske helse.

Tenkninga til regjeringa setter konkurransebasert ideologi foran interessene til det store flertallet av elevene - som taper i den konkurransen det her legges opp til.

Frihet til å velge for noen få betyr ufrihet for mange.

Les også

Regjeringens plan om å overprøve flertallet i Trøndelag er alvorlig

Les også

Sekstenåringer fra Trondheim bør få slippe å konkurrere med hele Trøndelag om en skoleplass

Kommentarer til denne saken