Gå til sidens hovedinnhold

Fuck SAS

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mitt tidligere liv, nærmere bestemt i 2014, fikk jeg en hel del kritikk for å skrive «Fuck Norwegian». Kommentaren, som i Adresseavisen ble betegnet som å «dra en Marit Arnstad» etter hennes famøse «Fuck Oslo»-uttalelse samme år, var rettet mot nyhetene om Norwegians lønnspolitikk ovenfor sine asiatiske ansatte. Og ja, jeg vet det er sterk ordbruk. Men sterkt inntrykk gjør også de regelmessige påfunnene i flybransjen for å uthule folks trygge arbeidsvilkår.

Nå, som den gang, er realiteten den samme: Noen må betale for at vi skal kunne fly Europa rundt, eller til andre siden av jorda for den saks skyld, for latterlig lave priser. Det er ingen overdrivelse at en flytur fra Værnes til Finnmark ofte har vært dyrere enn en weekend-billett til en av verdens metropoler.

Utover at dette sier litt av hvert om norske maktforhold mellom sentrum og periferi, sier det seg selv at det ikke er mulig å få til uten å tyne lønns- og arbeidsvilkårene til kabinpersonalet til det ytterste. Når det koster mindre å fly til London enn å ta taxi fra Værnes til Tiller, er det all grunn til å bli mistenksom.

Men av en eller annen grunn har vi ofte akseptert det. Av en eller annen grunn er det visst en naturlov at flyselskaper skal ha videre rammer for å presse sine ansatte, enn vi aksepterer av annet næringsliv her på berget. At selve ordet «norwegian» for få år siden ble bragt i vanry av et selskap som bar nettopp navnet vårt, Norwegian, vakte mindre reaksjoner her hjemme enn en skulle tro, trass i at det knapt kan sies å være god reklame for den norske modellen å herse med verdens største fagforening for kabinansatte.

Flyselskap har liksom alltid vært noe eget, der også de politiske tyngdelovene oppheves. Nå er den norske stats aksjer i SAS solgt (det sto Erna Solberg for i 2018), men den gang Norge fortsatt var en betydelig eier i SAS kunne daværende næringsminister Trond Giske fra Arbeiderpartiet (!), og i en rød-grønn regjering (!), uten blygsel gå ut og kreve at de ansatte i SAS måtte gå med på lønnskutt. En kan jo bare se for seg reaksjonene fra de rød-grønne partiene om en næringsminister fra Høyre hadde forsøkt det samme overfor de ansatte i en annen bransje.

Den norske modellen har ganske enkelt alltid hatt litt mindre tilstedeværelse i lufta enn på bakken. Og det er i kriser en virkelig ser verdien av den norske modellen - og kostnadene det har for folk når de ikke har et slikt sikkerhetsnett.

Dette kan knapt illustreres bedre enn ved SAS «re-ansettelses»-politikk for sine piloter etter koronakrisen. Som hentet ut av repertoaret til en tegneserieskurk, ser det ut til at SAS-ledelsen har gitt sine norske piloter et falskt inntrykk av at de ville få muligheten til å bli ansatt igjen etter at koronapandemien var over. Fem års rett til å ansettes igjen, skulle de få. Men nei da. – Vi har ikkje lova nokon jobben tilbake, men ein re-tilsettingsrett i SAS Skandinavia, sier SAS-direktør Eivind Bjurstrøm til NRK. Og legger til: – …og der er det ikkje behov for folk. Det vi har behov for no, er tilsette i dei nye selskapa.

I mellomtiden har SAS nemlig opprettet to nye datterselskap, som plutselig trenger piloter. Ja, du leste riktig: SAS har lovt sine oppsagte piloter retten til å bli ansatt igjen i et selskap som ikke lenger trenger piloter, fordi SAS i mellomtiden har opprettet nye datterselskap, som «tilfeldigvis» nå trenger piloter.

Og der er det heller ikke bare å søke for de oppsagte norske pilotene. For i de nye datterselskapene trengs sertifikat for en ny flytype. Som de oppsagte pilotene ikke har. Og som koster flere hundre tusen kroner.

Den tid bør være over der flyselskaper er hevet over normene vi krever av annet næringsliv. Det er derfor svært oppløftende at Wizz Air, men sin helt useriøse avvisning av tariffavtaler (!), aldri kom ordentlig på vingene i Norge. Men vi må kunne ha høyere forventninger enn som så. Ja, det foregår omfattende sosial dumping i mange bransjer, og mye utspekulert utnytting av arbeidere, ofte med langt verre konsekvenser enn for de oppsagte SAS-pilotene. Mange har langt verre arbeidsvilkår enn piloter og kabinansatte. Men flybransjen synes likevel å være en slags avantgarde i denne øvelsen, spesielt fordi de er så skamløse. Samtidig som SAS-systemet ga sine oppsagte piloter beskjed om å holde uniformen hjemme og ha den klar til krisa var over, har det sittet konsulenter og jurister i samme selskap som opprettet disse nye datterselskapene, vel vitende om at det ville koste de samme pilotene muligheten til å få tilbake jobben sin uten å sette seg i dyp gjeld.

Det kan hende at flybransjens naturgitte hopping mellom land gjør det lettere å finne på slike utspekulerte løsninger for å tyne arbeidstakerne. At flybransjen deler mye av denne kreativiteten med sjøfart, tyder jo på det. Men det er ikke noe formildende. Når flyselskaper ikler seg navn som «Norwegian» og «Scandinavian» gjør de det vel vitende om at disse begrepene har et verdisett med seg - et verdisett som vanligvis assosieres med noe helt annet enn det verste av amerikansk-inspirert arbeidsgiverpolitikk.

Det finnes en rekke besvergelser for denne måten å behandle folk på som ikke bør på trykk. Kanhende pilotene ikke lykkes med sitt ønske om å felle SAS i retten. Men moralsk sett er det uansett ingen vei utenom å melde:

En slik måte å behandle folk på har ingen plass i norsk eller nordisk arbeidsliv.

Fuck SAS.

Kommentarer til denne saken