Gå til sidens hovedinnhold

Full budkrig om god distriktspolitikk

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Arbeiderpartiet har løftet billigere fergepriser til en fanesak de siste ukene. Partiet vil halvvere billistenes regning på landets fergestrekninger. Det betyr ikke nødvendigvis halv pris på alle fergesamband, men vil innebære en kraftig - og nødvendig - reduksjon i prisene billistene betaler. Aps fergeløfte skal koste rundt 1,3 milliarder kroner.

I forrige uke kom Fremskrittspartiet på banen. De vil ha fergepriser inn i forhandlingene om den siste koronakrisepakken. Frp vil halvvere fergetakstene umiddelbart, og rollen partiet har som et slags passivt støtteparti til regjeringen gir dem muligheter til gjennomslag raskt.

Denne uken kom Senterpartiet på banen. I et utspill i VG sier partileder Trygve Slagsvold Vedum at Senterpartiet vil legge fram en tiltakspakke på fergepolitikk hvor det innføres gratis ferge og hurtigbåt for samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Partiet vil samtidig vurdere at alle fergesamband med under 100.000 passasjerer årlig gjøres gratis. For alle andre samband skal fergeprisene halvveres. Forslaget skal - som vanlig - finansieres med kutt i statlige byråkrater, ifølge finanspolitiker Sigbjørn Gjeldsvik.

Fergesaken er en god illustrasjon på hvordan politikk ofte virker, særlig når det nærmer seg valg. Det er åpenbart stor oppslutning, og et flertall på Stortinget, for at folk skal betale mindre for fergeturen. I stedet for å gå sammen og danne dette flertallet, er Sp, Ap og Frp mer opptatt av å posisjonere seg for å få størst mulig sakseierskap til å kutte fergepriser.

Når vi samtidig tar med at også samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har vært på banen, og sagt han deler bekymringen for at fergeprisene har økt for mye, er budkrigen om fergepolitikken komplett.

For Distrikts-Norge er det likevel alt annet enn negativt at partiene kjemper om å love mest. Mye ligger nå til rette for et reelt taktskifte om distriktspolitikken i 2021-valget. Det har nemlig skjedd flere politiske endringer siden 2017-valgkampen som trekker i den retning - og i flere parti.

Det tydeligste er at dagens regjering har styrket både retorikken og politikken når det gjelder distrikter, med utnevnelsen av Linda Helleland som statsråd, en distriktsmelding, utflytting av statlige jobber og flere nye forslag som konkrete eksempler.. KrFs inntog i regjeringskontorene er trolig en viktig forklaring på endringen. Distriktspolitikere innad i Arbeiderpartiet har tilsynelatende også fått gjennomslag for at partiet må utfordre Senterpartiet på eierskapet til distriktssaker. En tredje endring er at Frp gikk ut av regjering. Partiet som nesten er politisk utryddet i storbyene må lene seg kraftig på velgere i distrikter om de skal ha sjans på ny regjeringsmakt.

I alt dette ligger det nå muligheter for store politiske gjennomslag. Vi kan jo starte med en budkrig om en reell styrking av togtilbudet nord for Trondheim.

Kommentarer til denne saken