Fylkeslegen kastet i realiteten smittevernet på båten

TILSIDESATT: Gjennom sine uttalelser konkluderer fylkeslegen indirekte med at barnehagetilbudet er viktigere for foreldrene enn for barna. Det er jo et paradoks, skriver Trønder-Avisas kommentator.

TILSIDESATT: Gjennom sine uttalelser konkluderer fylkeslegen indirekte med at barnehagetilbudet er viktigere for foreldrene enn for barna. Det er jo et paradoks, skriver Trønder-Avisas kommentator. Foto:

Av
DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Det brygget opp til et foreldreopprør i barnehagene, som følge av reduserte åpningstider. Foreldrene ville jobbe fulle dager, de ville pendle og de ville ikke lenger finne seg i innskrenkninger. Fylkeslegen grep inn, slo igjennom, og kommunene og barnehagene fikk beskjed om å gå tilbake til ordinære åpningstider - med mindre det kan dokumenteres smittevernfaglige grunner til det.

Fra det øyeblikket ble koronarestriksjonene i barnehagene i realiteten kastet på båten. Hva var det egentlig som skjedde? Og hvorfor har ikke fylkeslegen opplyst befolkningen om at smittevernet ellers i samfunnet også kan nedprioriteres?

Vi spoler tilbake. Til 12. mars. Alle husker hva som skjedde da statsminister Erna Solberg stengte skoler og barnehager. Det er vel de færreste som ønsker seg dit. Mange sliter med etterdønningene ennå, med permitteringer eller oppsigelser som kom i kjølvannet av at samfunnet gikk i dvalemodus.

Det ble laget en midlertidig koronaforskrift, og det ble utarbeidet smittevernveiledere for mange ulike sektorer; for universiteter og høyskoler, videregående skoler, og grunnskoler. Og barnehager. Da barnehagene åpnet i april, var skepsisen stor blant mange. Samtidig var det etterlengtet, fordi det var et viktig signal om at hverdagen for mange skulle bli nærmere «normalen» vi har vært vant til. Barne- og voksengruppene var imidlertid inndelt i små enheter, eller kohorter som de kalles i smittevernveilederen. Og åpningstiden var riktignok svært begrenset i starten.

Da barnehagene var åpen i 7,5 timer, og hvor alle barnehageansatte var på jobb samtidig - gjennom hele dagen - ble det påpekt av flere at kvaliteten i barnehagene aldri hadde vært bedre. Voksentettheten var god, gruppene var små og barna ble sett og lyttet til gjennom hele dagen. Sykefraværet sank også som en stein. En del barnehageansatte målbar at bemanningsnormen som er innført i barnehagene, må gjelde gjennom hele dagen. Ikke bare et par timer midt på dagen. Nå hadde de fått prøvd det i praksis, og resultatet var slående.

I slutten av mai ble det innført en trafikklysordning, med ulike tiltak ut fra om man befinner seg i grønn, gul eller rød sone. Grønn beredskap får vi neppe hilse på før korona har sagt farvel. Så siden den gang har barnehagene vært i gul beredskap. Den innebærer også en del begrensninger i hvordan barnehagene skal organisere seg. To kohorter, som i gul beredskap omfatter hele avdelinger, kan samarbeide, men de voksne skal i minst mulig grad gå på tvers av avdelingene. Uteområdene skal fortsatt være inndelt i soner, og det anbefales mest mulig utetid. Er det mulig da, hvis de ansatte skal fordele arbeidstimene sine utover en lengre arbeidsdag?

For nettopp å kunne organisere et godt pedagogisk tilbud, uten å gå på tvers av smittevernveilederen, innførte en del kommuner og barnehager noe reduserte åpningstider. Trolig ikke for å straffe foreldrene, men for å kunne tilby barna deres et godt og trygt tilbud - i en tid hvor det er reduserte muligheter for å flytte ansatte på tvers av avdelinger ved avvikling av pauser, møter, sykdom og annet fravær.

Da barnehageåret startet igjen i midten av august, var barnehagene fortsatt i gul beredskap. De fortsatte med de samme reduserte åpningstidene. Fortsatt i den tro at de faktisk skulle følge smittevernveilederen Utdanningsdirektoratet har utarbeidet og oppdatert i ulike versjoner. Den siste justeringen kom 7. september. Der ble det presiert at «Barn og ansatte skal selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse ikke møte i barnehagen. Ansatte og barn skal holde seg hjemme til allmenntilstanden er god.»

Med høstforkjølelsen blant oss allerede, er det ingen underdrivelse å hevde at luftveissymptomer og sykdomsfølelse vil kunne blomstre i tiden framover. De fleste av oss som får disse symptomene er kun forkjølet, og har ikke korona. Det vet vi alle. Men det vil være en enorm samfunnsmessig besparelse om vi reduserer forkjølelse og influensa så mye som mulig, fordi det vil kunne gi vikarstafetter og bemanningsproblemer på mange arbeidsplasser. Vi er alle tjent med at folk holder seg friske. Men terskelen for å holde seg hjemme ved mild sykdom er, og skal være, lavere. Da vil det være en fordel om smittevernet fortsetter å være godt, selv om koronasmitten rundt oss for øyeblikket er lav. Fordi vi må agere som om symptomene er korona, i hvert fall til en viss grad, uansett.

Derfor er det ganske forunderlig at fylkeslegen, over tre måneder etter at trafikklysordningen ble innført, nå i praksis pålegger kommunene og barnehagene å legge smittevernveilederen til side. For mange av barnehagene som fikk pålegg om å øke åpningstiden igjen, har allerede måttet fjerne inndelingen av uteområdene, og de voksne må gå på tvers av avdelingene om morgenen og ettermiddagen, for å få dagene til å gå opp. Hvorfor klarer ikke barnehagene å dokumentere dette som smittevernfaglige grunner?

Gjennom å pålegge «ordinær drift» sier fylkeslegen i praksis at lang åpningstid er viktigere enn både smittevernet og det pedagogiske tilbudet. Gjennom sine uttalelser konkluderer fylkeslegen indirekte med at barnehagetilbudet er viktigere for foreldrene enn for barna. Det er jo et paradoks. I hvert fall når det kommer fra en institusjon som ellers prater både varmt og lenge om barnets beste.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken