Debatten har gått hardt om regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Jeg har sympati for mye av argumentasjonen. Likevel må det være lov til å ha flere kritiske kommentarer til det forslaget som har kommet fra Finansdepartementet.

Nå har vi i Norge forsøkt med ganske mange forskjellige statlige virkemiddel å opprettholde bosettingen i distriktene. Ikke minst gjennom Innovasjon Norge, SIVA, og en rekke statlige prosjekter på det distriktspolitiske området. Men pilene peker dessverre feil vei for svært mange distrikter og det er vanskelig å si om alle millionene som er brukt har hatt stor virkning.

Det eneste som virkelig har fått fart på viktige deler av Distrikts-Norge er havbruksnæringen. En rapport fra Nofima som kom denne uken viser at sysselsettingen i sjømatnæringen økte med 13.000 personer i pandemiåret 2021, og næringen sysselsetter nå knapt 106.000 mennesker. Av disse bor litt over 12.000 i Trøndelag.

Vi vet at de som jobber i denne næringen, eiere som ansatte, har bidratt til en fantastisk vekst i samfunnet. For samfunnet er «prisen» vi har måttet tåle at noen har fått superprofitt. Det har blitt noen eiere som har fått ta del i eventyrlige overskudd av denne driften.

Så vet vi også at mange av de samme som har fått denne superprofitten har brukt dette til ny og viktig verdiskaping på kysten. Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte selv i siste valgkamp Oceanize i Nærøysund. En bedrift han skrøt av og skrev en egen kommentar om i Dagsavisen. Jeg tror man med sikkerhet kan si at dette miljøet aldri i verden hadde fått den veksten den har opplevd uten «oppdrettspenger». Slik kan man fortelle mange historier om selskaper som ikke hadde fått den veksten de har hatt uten at mange med superprofitt hadde reinvestert pengene i andre selskaper.

Vi vet også at næringen inkludert ringvirkningene har bidratt med en verdiskapning på 120 milliarder kroner, av dette 12 milliarder i Trøndelag i 2021. Skatteeffekten av næringen er, stadig ifølge Nofima sin fremlagte rapport, 34 milliarder kroner. De største sjømatkommunene i landet, målt etter total verdiskaping som er summen av lønn og overskudd i bedriftene, er Ålesund (mye på grunn av ringvirkningsarbeidsplasser), Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja.

Vi vet at dette fungerer. Vi vet at dette skaper velstand langs kysten. Og vi vet at hovedgrunnen til superprofitten er at prisen på norsk sjømat har økt svært mye de siste årene. Det vi ikke vet er om hva som skjer hvis vi fjerner superprofitten som er så sterkt til stede i nysatsing/etableringer/investeringer langs kysten. Hvilke konsekvenser har det? Noen, særlig de med bostedsadresse Oslo, mener at dette har ingen betydning for næringen og kystkommunene. Jeg og mange med meg mener det er for mye som er usikkert med dagens forslag.

Det er uansett ganske vågalt å gamble med det som uten tvil har vært den mest suksessrike distriktsnæringen i Norge de siste 30 årene. Det hadde ikke vært mye lys i husan på Trøndelagskysten uten sjømatnæringen. Jeg vet ikke om grunnrente-beskatningen vil føre til at det blir lys i færre hus. Det jeg vet er at dette er den mest effektive distriktsnæringen Norge har hatt de siste 30 årene.

Skusler vi bort den for at vi skal skatte noen som har tjent seg rike? Går det an å tenke to tanker istedenfor, at vi skal skattlegge rikdom, men ikke på en måte som ødelegger for verdiskapingen langs kysten?