Gå til sidens hovedinnhold

Gaming – en verden av muligheter

Artikkelen er over 1 år gammel

Samtidig som at samfunnet åpnes opp, ser vi at gaming var og er viktig for å opprettholde mening, mestring og sosialt fellesskap

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Covid-19 med sin «korontene» utfordret både barn, unge, foreldre og samfunnet ellers til å omstille seg til en ny hverdag. Lærerne utviklet raskt undervisningsopplegg på nett til hjemmeundervisning, barn og unge fikk tidlig beskjed om å kun forholde seg til 2-3 nære venner og alle aktiviteter og fritidstilbud ble stengt. En redning for mange foreldre («hva gjør vi?») og barn som var sulteforet på sosial kontakt ble gaming.

Vi vet at av alle fritidsaktiviteter et barn driver med, er gaming den aktiviteten foreldre både vet minst om og har minst interesse av. Barn som driver med idrett har i større grad foreldre som viser interesse for og engasjerer seg i barnets aktivitet, enn barn som har gaming som fritidsinteresse. Pietistiske holdninger, fordommer og for lite kunnskap er i stor grad grunnen til disse forskjellene. Vi kan fortsatt hyppig lese at gamere blir omtalt som spilleavhengige, skolevegrende, hjemmesittende isolerte egoister uten sosial kompetanse og ansvarsfølelse, for å sette det på spissen.

Nå, midt i en pandemi, samtidig som at samfunnet åpnes opp, ser vi at gaming var og er viktig for å opprettholde mening, mestring og sosialt fellesskap. Behovet for mestring er grunnleggende viktig og vi bør anerkjenne dataspilleres behov for å lete etter en verden de kjenner seg akseptert, kvalifisert og meningsfull. Spill skaper en god arena for barns mestring. Det skaper motivasjon gjennom utfordringer, læring og belønning, samtidig som spill er en trygg arena å feile på. Dataspill kan gi mening i eksistensiell og psykologisk forstand. Mennesket har ikke bare sin verdi ut fra hva vi gjør, men også hva vi er og hvordan vi definerer oss selv. Gamerne har fått sin revansje og vi står overfor en liten holdningsendrende revolusjon.

Dataspill er nyttig for evnen til å orientere seg i et nytt landskap. En lærer seg å finne og fokusere på relevant informasjon raskt, samt at man lærer seg å filtrere bort informasjon som ikke er relevant. Spill kan gjøre at barn kan tilegne seg sosiale spilleregler, problemløsningsevne, pågangsmot, språkkunnskaper, motoriske ferdigheter, reaksjonsevne, samarbeid, logisk og systematisk tenking. De spillene som fungerer best i denne sammenheng, er gjerne de spillene som foreldre liker minst, nemlig skytespill hvor du ser gjennom øynene til spillkarakteren og er en del av et lag. Disse spillene krever rask reaksjonsevne i uforutsigbare og tredimensjonale omgivelser med med- og motspillere.

I «Barn og Medier»-undersøkelsen fra 2020, utført av Medietilsynet, blir barn og unge spurt om hva som er bra og dårlig med gaming. I bakhodet må vi ha at hele 86% av barn og unge mellom 9 og 18 år spiller spill og at det blant de yngste, 9 til 11 år, gjelder 96%. Hele 70% sier at gaming gjør at de blir bedre i engelsk. Dette samsvarer med hva foreldre jeg selv har intervjuet sier om sin unge håpefulle. Videre sier over halvparten at gaming er sosialt og at de lærer mye. Samtidig ser vi at så mange som fire av ti barn og unge selv rapporterer om at de bruker mye tid på gaming.

Det å spille dataspill kan være både nyttig og lærerikt, men hvis spillingen går utover andre aktiviteter eller relasjoner, kan overdreven gaming på lik linje med andre aktiviteter selvfølgelig bli problematisk. Som forelder og voksenperson er det viktig å fremstille gaming på en positiv måte, og vi er nødt til å anerkjenne dataspilling som en fritidsaktivitet på lik linje med andre aktiviteter. Dette vil kanskje kunne bidra til å heve statusen og selvtilliten hos ungdom som spiller, og være forebyggende for utvikling av psykiske vansker hos enkelte.

Vi må åpne for den gode samtalen i hjemmet. Samtalen med dataspillere kan ofte med fordel ta utgangspunkt i spillererfaringene de har og gjennom samspill – hvor foresatte og barn spiller sammen. På den måten kan en reflektere sammen over hendelser og opplevelser som oppstår i spill. Å gjøre seg sårbar på barnets egen hjemmebane kan gi barn og unge som sprudler over av engasjement og entusiasme for å vise hvilke spill de spiller, hva det har oppnådd, hvem de spiller med og en rekke andre ting, samt at det demper konfliktnivået i hjemmet som gjerne oppstår i tilknytning til barns spilling. Et godt råd her er å ta ha spillkonsoller og/eller PC i fellesrom, og ikke på gutte- og jenterom. Gjør dataspilling til en naturlig aktivitet som familien kan samles rundt.

Barns evne til selvregulering er lav, og jo yngre barnet er, jo mer hjelp til regulering av spilling trenger det av foreldrene sine. Det trengs tydelige omsorgspersoner som setter grenser og det er viktig å gi barnet muligheten til å være med på å forhandle og diskutere hvilke spillregler som skal gjelde hjemme. Å forvente at barnet skal avslutte spillet midt i en spillomgang med med- og motspillere er det samme som å dukke opp på en fotballkamp og ta barnet sitt av banen fordi det nå er middag. Gjør avtaler i god tid om når noe skal gjøres, enten det er husarbeid, fellesmåltid, andre fritidsaktiviteter eller andre samaktiviteter i familien.

I møte med foresatte er min aller første oppfordring at de bør begynne med samspill. Enten som deltager eller observatør. Interesse og engasjement for barnets aktivitet er en viktig forutsetning for gode relasjoner og positive opplevelser.

«Men jeg kan jo ikke noe om spill?» Well, start playing!

Kommentarer til denne saken