Gå til sidens hovedinnhold

Gang på gang blir vi lurt

3000 underskrifter fra innbyggerne i Østbyen mot Scandic Hotell på Nyhavna ble ikke tatt hensyn til.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

BaneNor og Scandic Hotell har ikke gitt noe i forhandlingene med våre folkevalgte. 3000 underskrifter fra Lademoens og Møllenbergs velforeninger, og Svartlamon beboerforening mot hotell i vårt nærområde er ikke tatt med. Tvert imot prøver utbyggeren å selge oss økonomiske vurderinger- som at det etter pandemien vil bli mindre behov for konferansehoteller- som kompromiss. Når bygningsrådet stemte for kommunedirektørens innstilling for et hotell vil det legge føring for videre byutvikling på Nyhavna.

Planen om å etablere ScandicNyhavna har vært svært omdiskutert siden den ble presentert for Trondheims befolkning gjennom et oppslag i Adressa for et par år siden. Hotellet er bare startskuddet for en omfattende utbygging på Nyhavna, og vil som sådan sette premissene for den videre utbyggingen- ikke minst i forhold til hvor vi ska legge lista når det kommer til medvirkning og innbyggerinvolvering.

Les også

Hvorfor skal vi ha enda et Scandic-hotell der vi kunne hatt en utvidelse av Svartlamon?

Kommunedirektøren og lokal medvirkning

For hva er lokale medvirkningsprossesser verdt når de ikke tas hensyn til når beslutningen tas? BaneNor og andre tomte-eiere får legge premisser og føringer for byutviklingen. ScandicNyhavna-saken er erke-eksempelet. Mens det det er et stort behov for rimelige, sentrumsnære boliger for vanlige lønnsmottagere og ikke minst barnefamilier, vedtok bygningsrådet at nok et hotell skal bygges i sentrum.

En sentral begrunnelse for at flertallet nå støttet hotellplanene baserte seg på inntrykket av at det reviderte forslaget åpenbart var et resultat av en god dialog mellom tiltakshaver og berørte parter, deriblant Svartlamon boligstiftelse. Det var forøvrig ikke boligstiftelsen som sto bak det lokale initiativet som fikk over 3000 underskrifter mot etableringen av et hotell på Tollpost-tomta. Det var representanter for Svartlamon beboerforening, Lademoen velforening og Møllenberg og Rosenborg velforening. Det er vi som representerer berørte parter i denne saken, ikke boligstiftelsen. Vi som bidro fra Svartlamon beboerforening har ikke vært invitert til dialog. Likevel hevder Kommunedirektøren at den nye planskissen vil ivareta berørte parters bekymring i større grad enn den første.

Les også

Upresist om boligpolitikk av Arentz

Det er imidlertid riktig at representanter for Svartlamon boligstiftelse og næringsstiftelse har deltatt i to møter med tiltakshaver. Der ble det forespeilet at om det ikke bygges hotell på tomta vil det eneste alternativet være å bygge næringslokaler som står tomme hele ettermiddager/kvelder. Ved å utelukke andre muligheter for bruk av tomten, fremstår hotellplanene som det beste og mest positive tilskuddet til bydelen. Ingen vil vel foretrekke et næringsområde som er dødt etter arbeidstid, slik det er på Brattøra, til tross for at hotellet «Gulltanna» burde bidra til å gjøre Brattøra til en levende, lesbar og aktiv bydel, slik Kommunedirektøren hevder et hotell på delområde 2 vil gjøre for Nyhavna.

3000 underskrifter og stort engasjement fra fastboende til tross påstås det at det reviderte forslaget er et resultat av «en god dialog». Samtidig lover bystyret at videre detaljregulering skal skje med «bred medvirkning»- men, sett i lys av prosessen hittil, hva skal dette bety?

Hva menes med lokal medvirkning, og hva betyr det i praksis?

Medvirkning fra berørte parter fører som regel til bedre resultater, øker trivsel og tilhørighet i nærmiljøet og hos den enkelte. «Medvirkning» og «innbyggerinvolvering» har derfor også blitt både en sentral strategi og et lovfestet krav/rettighet for bærekraftig byutvikling. Involvering kan skje på mange nivå- men for at medvirkning skal føre til de gode resultatene må det tas på alvor. Dette krever blant annet forutsigbare prosesser, deling av kunnskap og inkluderende beslutninger. Innbyggere må vite når og hvor de kan komme med innspill- men de må også være trygge på at deres innspill tas med i den videre prosessen. Særlig grupper som ellers ikke høres så mye må inviteres med. Hvis du etter en «dialog» tar beslutningen kun basert på det du selv har sagt - har du da vært i dialog?

Les også

Innbyggerne må prioriteres foran hotellgjester

Å behandle medvirkning som nok et punkt i den byråkratiske prosessen man bare må gjennom, saboterer for hensikten og fører til dårligere resultater. Istedenfor å svare til behov i nærmiljø og bidra med noe folk blir glade for, kan utbyggingen føre til konflikt og misnøye. Og istedenfor å ha styrket lokalmiljøet, eierskap og tilhørighet, så sitter folk igjen og føler seg lurt, ekskludert og fremmedgjort. Innbyggerne i Østbyen har gjort behovet tydelig: rimelige boliger til leie og eie; fastboende naboer som deltar, skaper liv, stifter familie, lever og bor og bidrar til det lokale felleskapet. De folkevalgte svarer på dette med vedtak om nok et hotell.

Spørsmål til de folkevalgte

Hvor folk bor og hvor mye de tjener skal ikke bestemme over om de bor i et dårlig eller godt byrom med tilhørighet i et fellesskap. Hvordan skal vi som innbyggere få reell innflytelse i våre nærmiljøer? Hva skal vi gjøre når politikere ikke tar ansvar for egne innbyggeres grunnleggende behov for et godt hjem i et trygt og trivelig nærområde? Hva betyr det for lokal identitet og tilhørighet versus utenforskap?

Til slutt: Gang på gang blir vi lurt og ender opp i avmakt. Hva skjer med mennesker i avmakt? Jo, de blir enten apatiske og gir opp å engasjere seg i sine nærmiljøer. Eller de blir aktivister.

Kommentarer til denne saken