Gå til sidens hovedinnhold

Gartneritomten var et bevisst valg

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Berit Høyem og Ivar Sognli skriver i Trønderdebatt om utbyggingen på Lade med utgangspunkt i den såkalte gartneritomta. En del av påstandene er misvisende, og fortjener en kommentar.

Høyem og Sognli eier den praktfulle Villa Rognli som har felles grense til gartneritomta som Skanska vil bebygge. Da er det naturlig at de også er spesielt opptatt av at løsningen blir god og hensyntar kulturminnene i området. Dette er også noe bygningsrådet er opptatt av.

Det var også grunnen til at bygningsrådet 17. mars i fjor sluttet seg til Høyres forslag om å avvise planen, og stille krav om blant annet redusert høyde for å ivareta herregårdslandskapet.

Les også

Byutvikling til stryk på Lade

Høyem og Sognli spør om politikerne skjønte konsekvensene av å sende en revidert plan ut på høring. Svaret er ja. Saken er godt opplyst gjennom kommunedirektørens saksfremlegg, som er behandlet to ganger i bygningsrådet. At bygningsrådet valgte annerledes enn kommunedirektøren eller naboene, er ikke det samme som at vi manglet fakta eller gjorde feil i vår vurdering. Det er bygningsrådets jobb å gjøre en vurdering av ulike hensyn, og fatte vedtak basert på kommunedirektørens utredning.

For min egen og Høyres del valgte vi dette fordi vi veide argumentene på en en annen måte enn Høyem og Sognli.

Jeg vil gjerne si litt om vurderingene som Høyre gjorde i saken. Kort fortalt er bakgrunnen at Skanska i mars 2020 ønsket å bygge 254 boliger på en tomt mellom Lade gård og Ringve gård. Ti av bygningsrådets elleve medlemmer sa som nevnt i nei til planen 17. mars i fjor, og sluttet seg til en merknad som jeg fremmet. Den sa blant annet:

“(...) bebyggelsen i planområdet må dempes. (...). En fremtidig bebyggelse for planområdet må bygges lavere, ivareta siktlinje mellom Villa Rognli og

Lade gård/kirke. (...). Fasaden mot Lade Allé i sør må trappes ned slik at den får mindre dominerende uttrykk.”

I 2021 kom saken tilbake til bygningsrådet, etter at Skanska hadde gjort endringer i forslaget. Forskjellene mellom opprinnelig og endret forslag er oppsummert i noen nøkkeltall i tabellen under. Kort fortalt var prosjektet drøye 20 prosent mindre. Balkongene var trukket inn i fasadene mot Lade alle. Taket var gått fra flatt til skrått og tekniske installasjoner var lagt under taket. Fasadeutformingen var kvalitetsmessig forbedret, ved for eksempel bruk av tegl.

På bakgrunn av forbedringene, som var direkte svar på politikernes krav, godkjente vi å legge saken på høring. Dermed kan alle si sin mening om prosjektet før reguleringsplanen kommer til sluttbehandling.

Høyem og Sognli må gjerne være uenig med meg og mine kolleger i bygningsrådet. Men alle de forhold de tar opp er grundig vurdert. Så hvorfor kommer vi til forskjellig konklusjon? Det handler mye om hvordan man vekter de ulike delspørsmålene i saken. Både hensyn til kulturminnevern og behov for fortetting og nye boliger er sentrale momenter.

Kulturminneverdiene er viktige. Lystgårdslandskapet med Lade, Ringve, Devle og Leangen i sentrum har nasjonal verneinteresse. Fortetting handler om en by i vekst, som skal gi plass til 2-3000 nye trondhjemmere hvert år, uten å bygge på dyrket mark. Dessuten om å bygge boliger der vi har gode kollektivforbindelser, og utbyggingen støtter opp om målet om nullvekst i bilkjøring. Dette prosjektet ligger svært sentralt, og tett på alle sentrumsfunksjoner.

Hensynet til lystgårdslandskapet gjør at området er lavere bebygd enn det ellers ville vært. Prosjekter som er under bygging i nærområdet sør for Lade allé, har en utnyttelse på mellom 175 og 226 prosent av tomten. I denne planen er utnyttelsen på ca. 113 prosent. Det vil si vesentlig lavere.

På den andre siden: Hvis vi skulle vurdert tomteutnyttelsen kun ut fra kulturminnene i området, ville kravet vært lavere høyder. Men vi har sjelden privilegiet å kunne optimalisere en løsning ut fra bare én samfunnsinteresse. Vi skal veie ulike interesser opp mot hverandre, og gjøre en helhetlig vurdering.

Når det gjelder vektingen av kulturminneverdiene, har jeg lagt stor vekt på at byantikvaren aksepterer forslaget fra Skanska i 2021. Når byantikvaren i dialog med utbyggere sier at et prosjekt er OK, vil jeg tillegge det vesentlig vekt. Jeg ønsker både å myndiggjøre byantikvaren, men også å ansvarliggjøre embetet. Derfor tok vi også ut krav kommunedirektøren ville stille som gikk lengre enn det byantikvaren aksepterte. Begrunnelsen byantikvaren har for å gå god for planen fra 2021, får byantikvaren selv svare for.

Høyem og Sognli kritiserer politikerne for å velge en annen løsning enn kommunedirektøren i denne saken. La meg starte med det åpenbare: Hvis politikerne alltid skal stemme for kommunedirektørens forslag, trenger vi ikke ha folkevalgte organer. Vi som er politikere setter stor pris på kommunens dyktige ansatte som lager gode saksfremlegg til oss med solide faglige vurderinger. I det store flertallet av sakene får kommunedirektørens anbefalinger gjennomslag. Når vi kommer til en annen konklusjon, er forskjellene er som regel små. Men folkevalgtes rolle er å gjøre politiske vedtak i slike saker. I siste bygningsråd snudde vi for eksempel fem saker. I noen saker sa bygningsrådet nei til bygg der kommunedirektøren anbefalte bygging. I andre saker sa vi ja der kommunedirektøren sa nei. I begge tilfeller var det ulike politiske syn i bygningsrådet. Min erfaring er at de politikerne som er uenige med meg i reguleringssaker ikke tar feil, men at de vekter argumentene annerledes.

I saken om Østmarkveien har bygningsrådet tatt ansvar, og redusert omfanget og økt de visuelle kvalitetene. Saken har vært godt belyst, og vi har visst hva vi har gjort. Det er lov å være uenig i vektingen av argumentene. Men en god debatt bør handle om beslutningen, og ikke beslutningstakerne

Tabell: Forslag til utnyttelse av den cirka 26 000m² store tomten i 2020 og 2021

Tidspunkt

Totalt antall kvadratmeter bygg

Kvadrat-

meter bolig

Antall boliger

Antall boliger pr dekar

Maksimal kotehøyde over havet

Mars 2020

21 000m²

17 800 m²

254

14,2

fra 49,35 til 50,85.

Februar 2021

16 500 m2

14 200 m

203

13,5

Fra 44,6 til 50,3

Kommentarer til denne saken