Gå til sidens hovedinnhold

Gieries voelph. Lahkoe åålmegebiejjine. Kjære venner. Gratulerer med samisk nasjonaldag.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag feirer vi den samiske nasjonaldagen. For samene blant oss er dette en fin anledning til å møtes (i år stort sett digitalt), og glede seg over sin kultur og arv. For alle oss andre er det en påminnelse om rikdommen ved å leve i et land og en region med flere kulturer side ved side.

Trøndelag fylkeskommune ønsker å styrke og fremme samisk kultur. I fylkeskommunens løpende virksomhet skjer dette på flere måter. Det viktigste er arbeidet i de videregående skolene hvor elever hver dag får opplæring i – og på – samiske språk. Samiske spørsmål er også en del av vårt arbeid med veiskilting, næringsutvikling, arealplan-rådgivning, voksenopplæringstilbud, snapchat-filter (!), samiske informasjonsskilt, kulturminner og kulturmidler.

Det finnes nå samiske stedsnavn på veiskilt flere steder i Trøndelag, mest merkbart på alle innfartsveiene til fylket. Fylkeshusene er skiltet med «Trøndelag fylkeskommune» og «Trööndelagen fylhkentjïelte» og vårt mål er å innføre samisk skilting også i de videregående skolene. Flere kommuner følger nå etter i dette arbeidet. Det er viktig fordi språk er identitet. Språket er følelsen av å komme hjem og språket er en nøkkelfaktor for å styrke og bevare den sørsamiske kulturen. Det ligger dype erfaringer i språkets ordforråd og ordspråk.

Vi stolte av det arbeidet Trøndelag fylkeskommune har gjort med å oversette barnebøker til sørsamisk, i samarbeid med de samiske språksentrene Gïelem nastedh og Gïeleaernie. Barnebøkene er med på å skape flere situasjoner hvor barna kan bruke hjertespråket sitt.

Senest i fjor ble Frost 2-boka og et Donald Duck-hefte gitt ut, og det var første gang Donald kunne leses på lulesamisk og på sørsamisk. Dette får gode tilbakemeldinger, og den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA har nominert Trøndelag fylkesbibliotek til den internasjonale prisen Astrid Lindgren Memorial Award, som deles ut i vår. Da Jonar Thomasson i høst ble tildelt den nordiske samiske språkprisen Gollegiella for sitt arbeid med å dokumentere sørsamisk språk og dialekt stod fylkeskommunen stolt i bakgrunnen som en av sponsorene av Jonars arbeid.

I tillegg jobbes det videre med sørsamiske lydbøker og å utgi forfatteren Anne-Grethe Leine Bientie sin barnebok «En skikkelig flink liten reingjeter» på video. Vi håper at det blir et nyttig bidrag til skolenes arbeid med informasjon om samisk kultur.

Vi kommer ikke utom de store spørsmålene, selv ikke på en nasjonaldag. Kjernen i samisk kultur og identitet er reindrift. I noen perioder av norsk historie har samisk reindrift og annen, ikke-samisk, arealbruk levd konfliktfritt side ved side. Men det er også tallrike eksempler på at behov i storsamfunnet har ført til press på de samiske reinbeiteområdene. Nå sist ser vi dette i flere vindkraftutbygginger.

Detaljene i hver enkelt arealsak må behandles omhyggelig i de riktige fora. Men noen grunnleggende perspektiv bør det være lett å bli enige om: Retten til reindrift er en del av urfolksretten, og inngår dermed i internasjonale avtaler som Norge er en del av. Reindriftens arealbruk har sin egenart, og bør behandles som dette. Det samiske kulturlandskapet har et preg som gjør at mange misforstår det som «urørt» eller «ødemark», men det er landskap preget av menneskers bruk gjennom lang tid.

Stortinget oppnevnte i 2018 Sannhets- og forsoningskommisjonen med formål om å granske fornorskingspolitikken og urett overfor samer, kvener og norskfinner, og vi håper at det kommer mye godt ut av den grundigheten og ærligheten som skal ligge til grunn for kommisjonens arbeid når det er ferdig.

Det kan være lett å tenke at overgrep og urett mot samer er en tilbakelagt fase i norsk historie. Slik er det ikke. Vi leser om verbale sleivspark, fysisk vold og andre former for trakasseringer. Nylig så vi det i en sak i Tromsø, som fikk solid mediedekning og vekket et motopprør med slagordet #doarváidál eller #noknu. Vi er fremdeles opprørt og provosert, og mener at tiden for samehets må være over. Tromsø by reiste seg for å stoppe hetsen.

Vi må ikke forledes til å tro at dette ikke er en problemstilling i Trøndelag. Også her finnes hets og hverdagsrasisme i form av «samevitser» som man virkelig skulle trodd hørte fortiden til. Dessverre har utdaterte holdninger også funnet rom i de sosiale mediene. Her har vi alle et ansvar for å si fra at dette ikke er greit. Kampen mot samehets må også føres av oss som ikke opplever den på kroppen.

Vi har alle sammen et medansvar for at det skal være trygt å vise sin samiske identitet. I Trondheim, i Trøndelag, i Norge og i verden. Vi vil gjøre vårt, og vi inviterer alle som leser dette til å stå sammen for å gjøre det trygt å være seg selv!

Det gjelder ikke bare på nasjonaldagen. Det gjelder vel så mye i hverdagen.

Det er grunn til å feire de gode nyhetene i dag. I oktober la kulturminister Abid Raja ned grunnsteinen til det nye museumsbygget ved Saemien Sijte i Snåsa. Bygget skal stå ferdig ved årsskiftet 2021/2022, og vi gleder oss! Vi gleder oss også over at et enstemmig fylkesting i oktober uttrykte stor politisk vilje til å bidra til å realisere kulturamfiet i tilknytning til Saemien Sijte.

Og i Tråante – Trondheim – er arbeidet i gang med Elsa Laula Renbergs plass, rett ved Metodistkirka der det første samiske landsmøtet ble arrangert i 1917. Det gleder oss at det samiske nå blir mer synlig i den største byen i Trøndelag.

Så i dag stemmer vi i: Lahkoe bijjine!

Kommentarer til denne saken