Go’ dagen!

Anna Holm er avbildet til venstre på trappen.

Anna Holm er avbildet til venstre på trappen. Foto:

Av

På Trøndelag Folkemuseum – Sverresborg har vi vært så heldige å få låne billedhoggeren Tone Thiis Schjetnes kjente statue «Go’dagen», mens Torvet rustes opp. Nå skal den tilbake til sentrum.

DEL

Trønderhistorie med Terje Bratberg Statuen hører hjemme på sørøstre kvadrant på Torvet, og den har hatt sin plass på hjørnet av Matzowgården i Munkegata 19. En murgård i to etasjer. Her drev familien Matzow fra 1899 et pensjonat her, senere kjent som Fru Matzows Privathotel. Matzow drev også en godt besøkt ølstue i tilknytning til hotellet; denne ble særlig benyttet av byens drosjekusker, som hadde holdeplass på Torvet. Hotellet ble nedlagt 1916, og kommunen overtok gården, som siden blant annet har rommet Turistinformasjonen, Trøndelag Reiseliv og Visit Trondheim AS. I dag er det restaurant med uteservering her.

Tone Thiis Schjetne plasserte statuen ved gården på grunn av at modellen, Anna Kornelia Holm, pleide å sitte på trappen inn til gården, sammen med kvinnene som solgte forskjellige typer håndarbeid. I stedet for å plassere «Go’dagen» på dens opprinnelige, og fine plass, vil man plassere skulpturen ved Hornemansgården. Denne lokalisasjonen vil medføre at skulpturen havner i skyggen noe som vil svekke dens synlighet og dermed dens kunstneriske uttrykk. Den opprinnelige plasseringen var svært god, og statuen bør absolutt tilbake på sin gamle plass.

Det har vært argumentert med at man ikke kan ha en skulptur i en uteservering. Dette er et argument som ikke holder. Man kan henvise til uteserveringen ved Karl Johans gate i Oslo. Denne ligger vis-à-vis Stortinget og her finner man statuen som forestiller maleren Christian Krohg omgitt av en livlig uteservering. Statuen blir dermed et sentralt og trivselsskapende element i en livlig servering. Det burde vi også våge å gjøre i Trondheim! «Go’dagen» er også populær blant russen, som hver vår kysser henne.

Hør Trønderhistorie med Terje Bratberg:

På folkemunne kalles statuen «Torvkona». Modellen til statuen var imidlertid ikke torgkone.

Tone Thiis Schjetnes modell var Anna Kornelia Holm (1886-1962). Hun var født på Molfornes, Ulvøy, Skjervøy, Nord-Troms. Anna Kornelia var et utenomekteskapelig barn, datter av handelsbetjent Andreas Holm (1850-) og Constantine Samine Karlsdatter (1866-1922). Moren giftet seg senere med enkemannen Karl Johannesen (1855-) og de fikk seks barn som altså ble Annas halvsøsken.

Trondheims eldste hotell: Hotel du Nôrd

Anna ble etter hvert satt bort til pleieforeldre. Dette var ikke noen uvanlig skjebne for barn i store søskenflokker. Pleiehjemmet lå ikke langt unna stedet hvor moren bodde. Anna ble konfirmert på Skjervøy i 1902 og fikk utmerkede attester fra presten.

I folketellingen for 1910 var Anna Holm oppvartningsjomfru på «Hotell Central» i Harstad. Sannsynligvis reiste hun i 1912 til Trondheim. Hun er i 1913 oppført som tjenestepike hos legen A. Øverland og hustru Mimi som bodde i Nedre Møllenberg gate 89. I 1920 var hun i tjeneste hos bakermester Torleif Hoff som bodde i Dronningens gate 80. Hun fortsatte deretter som tjenestepike i flere år og bodde på trange pikeværelser ved kjøkkenet i de forskjellige leilighetene.

Ca. 1937 flyttet hun inn i en liten leilighet i Danielsveita 12 og her ble hun boende resten av livet. I 1957 er hun rubrisert som pensjonist. Alderstrygd var innført i 1936 og hun ble 70 år i 1956. Dette var pensjonsalderen den gang.

Har solgt biter fra 90 år gammel duk for 360.000 kroner

Etter krigen fikk hun mye fritid. Hun tilbrakte lange stunder i Midtbyen og ble etter hvert et relativt kjent trekk i bybildet. Anna hadde en kraftig og gammeldags framtoning. Hun stilte opp da Tone Thiis Schjetne i 1957 ba om å få lage en statue av henne. På 1980- tallet tok kunstneren opp denne tråden, og resultatet ble den folkekjære torgskulpturen «Go’dagen» Dette var Annas standardhilsen til forbipasserende. Også i Stavanger står det en replika av skulpturen. Der den kalles «Kånå».

Da Anna Holm døde, ble alle formaliteter ordnet av det kommunen. Av hennes seks halvsøsken var minst tre i live ved hennes død.

Anna var ikke særlig meddelsom, men hun kunne le av en spøk. Hun la heller ikke skjul på at hun kunne føle seg ensom.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken