God beredskap og gode helsetjenester er selvsagt vårt mål

Helse Nord-Trøndelag skal altså ikke spare penger, vi skal flytte penger innen vårt samlede budsjett., skriver Tor Åm.

Helse Nord-Trøndelag skal altså ikke spare penger, vi skal flytte penger innen vårt samlede budsjett., skriver Tor Åm. Foto:

Av

Klinikk for prehospitale tjenester har som ett av sine bidrag til nødvendig omstilling i Helse Nord-Trøndelag fremmet forslag om å endre fra hel- til del-kasernering i Meråker og Malm på kveld og natt. Forslaget har skapt stort engasjement. God beredskap og gode helsetjenester er selvsagt vårt mål. Forslaget må derfor vurderes nøye sammen med berørte kommuner og ansatte.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sykehusene i gamle Nord-Trøndelag har i årtier gitt et godt helsetilbud til innbyggerne. Men de siste årene har vi dessverre ikke greid å fornye og erstatte nødvendig medisinsk-teknisk utstyr slik vi burde. Vi har heller ikke hatt økonomi til å videreutvikle sykehusbyggene i takt med behovene. Skal vi bruke mer penger på disse områdene må vi se etter muligheter for å øke våre inntekter eller redusere utgifter på andre områder.

Derfor er vi i omstilling. Av et årsbudsjett på omkring 3,4 milliarder kroner ser vi et behov for å øke budsjettene til utstyr, bygg og IKT-programvare med 110 millioner kroner. Helse Nord-Trøndelag skal altså ikke spare penger, vi skal flytte penger innen vårt samlede budsjett. Dette må vi klare uten at dette går på bekostning av beredskap eller kvalitet på helsetjenester for øvrig.

I prosess

I rapporten «Analyser og konsekvenser av mulige justeringer i arbeidstid» har Klinikk for prehospitale tjenester i Helse Nord-Trøndelag beskrevet muligheten for at ambulansearbeidere som bor nærmere enn 10 minutter fra ambulansestasjonene i Malm og Meråker skal kunne rykke ut på oppdrag hjemmefra i stedet for å ha vakt på stasjonen i tiden kl. 20 – 08 alle ukedager. Ellers i døgnet skal de ansatte ha vakt på stasjonene som før.

Forslaget innebærer ifølge rapporten at utrykningstiden på natt kan øke med inntil seks minutt. Erfaringer med tilsvarende ordninger i Flatanger, Namsskogan og Lierne viser imidlertid at utrykningstiden ikke øker med mer enn tre til fem minutter. Rapporten beskriver at en endring fra hel- til delkasernering vil innebære at samlet responstid for utrykninger både for Malm og Meråker fortsatt vil være lavere enn den nasjonale anbefalingen.

Jeg har registrert at engasjementet i kjølvannet av Klinikk for prehospital klinikk sitt forslag til omstillingstiltak er stort. Folkevalgte både i kommuner, på storting, organisasjoner og tillitsvalgte hevder at beredskapen blir svekket.

Sykehusene, beredskap og akuttfunksjoner har en sentral plass i folks liv. Det er derfor helt naturlig at folk flest engasjerer seg. Men det er alt for tidlig å trekke slutninger. Saken er fortsatt under utredning. Derfor skal jeg og klinikkleder i møter med ordfører og ledelsen i Meråker og Steinkjer kommuner i slutten av denne uken.

Sammen med ansattes representanter og berørte kommuner skal vi gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å se på mulige konsekvenser av forslaget. Argumenter for og imot, faktabaserte erfaringer og hensynet til felles beredskap som både kommuner og sykehus har ansvaret for vil danne grunnlaget for en mulig beslutning. Konkluderer jeg med at forslaget ikke bør gjennomføres, blir ikke saken lagt fram for styret. Om jeg etter endt utredning sammen med kommunene og ansattes organisasjoner mener at dette er et forslag som kan gjennomføres, vil forslaget bli lagt fram for styret for Helse Nord-Trøndelag som da beslutter i saken.

Endret innhold

I ordskiftet blir det dessverre av enkelte framstilt som at Helse Nord-Trøndelag over år har bygd ned ambulansetjenesten. Dette er en oppfatning jeg ikke kjenner meg igjen i.

Totalt har vi 13 stasjoner, 27 biler og drøyt 200 ambulansearbeidere med lærlinger og vikarer som årlig utfører nærmere 16 400 oppdrag. Våre mannskaper utfører tjenesten på en forsvarlig og god måte.

Ambulansetjenesten er i konstant utvikling. Dagens ambulansearbeidere har høy kompetanse innen sitt fag. Denne kompetansen sammen med dagens velutstyrte ambulansebiler gjør at ambulansetjenesten i enda større grad enn før er akuttmottakenes forlengede arm. Samtidig er det en stor utfordring at ansatte bruker mye tid på å vente på oppdrag. Vi ser derfor etter nye muligheter for å utnytte kompetanse og utstyr sammen med kommunene der ambulansestasjonene ligger for å styrke beredskapen og gi økt trygghet til befolkningen om god helsehjelp. Vi er i dialog med noen kommuner i Innherred om slike muligheter.

Tidvis kan det noen steder være utfordrende å rekruttere fagpersoner til stasjoner med liten oppdragsmengde. I Røyrvik kommune forsøkte helseforetaket over år å rekruttere personell med godkjent kompetanse. Vi lyktes ikke, og måtte til slutt samlokalisere ambulansetjenesten for Namsskogan og Røyrvik kommuner ved ambulansestasjonen i Namsskogan - ikke på grunn av økonomi, men på grunn av manglende rekruttering.

Ikke nedbygging

For å bøte på dette har Røyrvik, Helse Nord-Trøndelag og flere aktører i felleskap fått på plass en akutthjelperordning der kommunale helse- og brannmannskaper har etablert en velfungerende beredskap 24/7. Samtidig ble døgnkapasiteten i Indre Namdal gjennom stasjonen på Grong tilført flere ressurser på natt for å erstatte ambulansen som forsvant fra Røyrvik.

Dette er ikke nedbygging, men en tilpassing og videreutvikling av beredskapstjenestene som spesialisthelsetjenesten har i deler av Distrikts-Norge. Gårdagens velfungerende tjenester er ikke uten videre optimalt fungerende i årene som kommer. Vår oppgave blir å utnytte ansattes kompetanse, utstyr, sykehusbyggene og budsjetter best mulig. Vi må få lykkes med å få mer helse ut av hver krone. Den oppgaven tar vi på dypt alvor!

Omstilling

I den pågående debatten trekkes det fram at tilbudet til pasientene må skjermes, og at helseforetaket heller må kutte i stab- og støttefunksjoner. Dette er også et krav jeg har stilt til oss selv i omstillingsarbeidet. Tilbudet til pasientene skal så langt det er mulig skjermes.

I perioden 2017 til 2021 har det vært en økning i rammene til klinikkene (de som driver med pasientbehandling) på mer enn 20 prosent. Rammene for administrasjonen er i samme periode redusert med over fem prosent. Kostnader til administrasjon i Helse Nord-Trøndelag utgjør under 10 prosent av de samlede kostnadene. Samtidig skal administrasjonen løse 15 prosent av det samlede omstillingskravet på 110 millioner kroner.

Fokus i omstillingsprogrammet i 2020 har vært klinikkvise tiltak. For å komme i mål er vi nå i en prosess der vi også må se på tiltak som går på tvers av våre to sykehus. Vi skal vurdere hvilke tjenester vi må ha i begge sykehus og hvilke tjenester vi kanskje bare skal tilby ved ett sykehus. Samtidig må vi se på hvilke tjenester vi kan tilby for å unngå at pasienter må dra til andre sykehus for å få sine tjenester.

Mitt engasjement som lege og sykehusdirektør er selvsagt at vi skal tilby trygge og gode helsetjenester til befolkningen vi har ansvar for. Da må vi husholdere godt med de skattepengene vi disponerer. Forslag om endringer må sees i lys av dette.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken