Gå til sidens hovedinnhold

Godsterminalkrangel og gamle Sluppen bru er blitt to sentrale biter av trondhjemmerens identitet

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Trondheim har vi to politiske føljetonger som i løpet av årene har blitt en del av vår identitet, på linje med Dahls-øl og Nidarosdomen: Håpet om ei ny Sluppen bru, og kampen om hvor den nye godsterminalen skal ligge.

(Etter tjue års intens debatt forstår jeg fortsatt ikke helt debatten om godsterminal. Jeg har lest og redigert kronikker om saken, ledet en Nidaros-debatt om temaet, og fortsatt greier jeg ikke å forstå hvorfor en på død og liv skal få terminalen vekk fra Brattøra…ingen har tatt skade av litt industri og noen containere i et bybilde tenker nå jeg i min gammelmodighet, mens politikerne fra de fleste partier sikkert med rette påpeker at jo, fremtidens godsløsninger fordrer en ny plassering, og nei, det nytter ikke med Brattøra fordi grunn A, B og C. Men i 2002 sa de at vi måtte ha ei ny terminal på Leangen, selv om Jernbaneverket ikke så behov for det.

Æ veit no itj æ. Brattøra skal visst frigjøres fra godsterminalens åk, heter det nå - og jo da, en får sikkert oppført noen kvartaler til med Brattørask konsulentistan-bygg om det er det man absolutt vil.)

Men fortsatt er det i det blå hva det egentlig blir av denne nye godsterminalen. Heggstadmoen eller Torgård, hvem vet? Kanskje en ny utredning om plassering nordøst for byen en gang mot slutten av dette tiåret? Gjør Trolla kanskje et comeback?

Når en ny godsterminal endelig er på plass, vil den ha definert den politiske debatten i Trondheim i om lag førti år, om ikke mer. Hele politisk-historiske æraer vil ha kommet og gått, mens godsterminal-kranglingen har bestått. Så hva blir det av oss, når debatten en gang lander? Hva skal vi gjøre nå? Kanskje er det til det beste at vi har dette trygge, dette vante, å forholde oss til?

Denne følelsen underbygges av det faktum at Sluppen bru nå er stengt. Den er stengt fordi det kommer ei…ei…ny bru der. Det graves og sprenges og bygges. Og min indre uro stiger.

For en liten flik av meg frykter at når den nye brua endelig står klar, har vi rokket ved noe helt sentralt. At det kanskje egentlig er meningen at vi, litt som i filmen Groundhog Day, for alltid skal gå og klage over hvor forjævlig Sluppen bru er - og at oppføringen av den ekte, nye Sluppen bru utløser et paradoks i tid-rom-kontinuumet, som i Tilbake til fremtiden.

For hva skal vi egentlig ta oss til, når både godsterminal og bru er på plass?

Kommentarer til denne saken