Gondolbane vil gjøre kollektivtransporten mer attraktiv!

Mottakelsen til forslaget har vært blandet. Enkelte karakteriserte forslaget som «tivoli», useriøst eller lite realistisk. En slik respons på «nye ideer» er ikke ukjent. Ofte er det vel manglende kunnskap om saken eller manglende innsikt i tema som skaper reaksjonen, skriver adm. dir. i E.C. Dahls Eiendom Svein Erik Nordbotten

Mottakelsen til forslaget har vært blandet. Enkelte karakteriserte forslaget som «tivoli», useriøst eller lite realistisk. En slik respons på «nye ideer» er ikke ukjent. Ofte er det vel manglende kunnskap om saken eller manglende innsikt i tema som skaper reaksjonen, skriver adm. dir. i E.C. Dahls Eiendom Svein Erik Nordbotten Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.E.C. Dahls Eiendom AS har i Hjerteplanen fra 2016 skissert en gondolbane fra Leutenhaven via St. Olavs hospital til Gløshaugen. Denne banen fikk navnet IQ-banen. Et navn vi mener er passende med tanke på at studenter og universitetsansatte ville representere en stor andel av passasjerene.

Mottakelsen til forslaget har vært blandet. Enkelte karakteriserte forslaget som «tivoli», useriøst eller lite realistisk. En slik respons på «nye ideer» er ikke ukjent. Ofte er det vel manglende kunnskap om saken eller manglende innsikt i tema som skaper reaksjonen.

Vi har i dag basert vår personbefordring i byen på metrobussløsninger. Det vil si store busser med mye kapasitet, som betjener hovedtraseene, mens de mindre bussene betjener andre traseer og er «matebusser» til metrobussen. I utgangspunktet en god modell som gir mulighet for stor utnyttelse av veikapasiteten.

Begrensningen ligger i selve veinettet. Hvor mange busser kan en «pakke inn i» kollektivnettet før en får «forstoppelse». Dette gjelder spesielt for sentrum og andre flaskehalser. Løsningen kunne vært å øke veikapasiteten etter hvert som innbyggerantallet og transportbehovet øker. I sentrum og store deler av randsonen er dette imidlertid ikke relevant eller realistisk.

Hva gjør vi da om folketallet i Trondheim fortsetter å øke i samme takt som de foregående ti år? Ifølge Trøndelag fylkeskommune vil Metrobussen nå sin makskapasitet like etter 2030. Det er ikke skissert noen løsning for å håndtere transportbehovet som går ut over metrobussystemets kapasitet. Ei heller er dette berørt som tema i Gatebruksplan for Midtbyen, som nå har vært på høring. Det i seg selv er ganske spesielt, all den tid man i byvekstavtalen er forpliktet til å ta opp veksten i persontransport med kollektiv, sykkel eller gange.

I Trondheim har vi vinter halve året. På tross av store ambisjoner for å få folk til å bruke sykkel, må en forvente at de aller fleste vil foretrekke kollektivtransport eller bil i vinterhalvåret.

Med «sprengt» kollektivkapasitet vil bilen bli den «enkleste» løsningen for folk flest…og de er det jo flest av!

Trondheim trenger å planlegge for større kapasitet i kollektivtransporten. Fortrinnsvis bør ny kapasitet være et godt supplement til eksisterende transportløsning. Å utvide veikapasitet er ikke et alternativ. Da må vi se på andre alternative transportløsninger. De må i så fall være under bakken og/eller i luften.

Skal en skape et sentrum for fremtiden, bør en i Midtbyen legge til rette for varetransport, bilparkering, sykkelhotell og renovasjon under bakken. På den måten kan vi få et indre sentrum hvor gående er prioritert. Bygging av tunellbane er ekstremt utfordrende i Trondheim, både kostnadsmessig og fysisk. Dette vil derfor ikke være et realistisk alternativ. Trikken kan sikkert utvide sine spor i gatenettet, men etablering av nye trikketraseer har også sine helt klare økonomiske og fysiske begrensninger.

Den mest nærliggende løsningen er da å ta i bruk luften. En IQ-bane, i et større perspektiv, er en god løsning på våre fremtidige transportutfordringer. Ifølge Rambøll er gondol faktisk et relativt vanlig transportmiddel. Det er ikke bare en visjon. Gondoler forbindes mest med ski og fjell, men benyttes også som transportmiddel i mange byer. Vi skal i fremtiden ta en større del av persontransporten med kollektive løsninger. I den sammenheng er Gondolbane en genial og bærekraftig løsning.

Gondolløsningen er:

  • Miljøvennlig - går på strøm og er tilnærmet lydløs.
  • Rimelig - i både investering og drift.
  • Fleksibel - kan utvides, flyttes og reduseres uten veldig store kostnader.
  • Lite værutsatt– tåler både heftig regn, is, snøfall og ganske sterk vind.
  • Trygt - mindre ulykkesbelastet enn buss og bil.
  • Handicapvennlig.

Hvor skal så gondolen gå?

Det viktigste er å definere de områdene hvor det er størst behov for tilleggskapasitet, eller der gondolen har størst fortrinn fremfor annen transport. Vi har sett på linjen fra sentrum til byens 2 største arbeidsplasser NTNU og St. Olavs Hospital. I tillegg har vi sammen med Rambøll sett på muligheten for å dra en linje fra sentrum opp mot Tyholt, samt knytte sammen NTNU, St. Olavs, Sentrum, Sentralstasjonen, Brattøra, Nyhavna og Lilleby.

I tillegg til å være et supplement til kollektivsystemet i Trondheim, vil gondolløsningen være et unikt kollektivløft for Trondheim, en attraksjon i seg selv og en ekstra opplevelse for så vel turister som fastboende, skriver adm. dir. i E.C. Dahls Eiendom Svein Erik Nordbotten.

I tillegg til å være et supplement til kollektivsystemet i Trondheim, vil gondolløsningen være et unikt kollektivløft for Trondheim, en attraksjon i seg selv og en ekstra opplevelse for så vel turister som fastboende, skriver adm. dir. i E.C. Dahls Eiendom Svein Erik Nordbotten. Foto:

Andre interessante linjer kan være fra sentrum via Øya til Byåsen og kanskje helt til Granåsen. Denne kan igjen knyttes opp mot en linje fra Tiller, Heimdal, Saupstad, Flatåsen, Granåsen. Det å kunne knytte sammen de store boligområdene på Tiller med Heimdalsområdet kan være meget gunstig.

Tiller er adskilt fra Heimdal sentrum av både E6, Jernbane og et dalføre. En gondolløsning vil gjøre Heimdal sentrum til et logistikknutepunkt for mange flere og redusere behovet for bruk av privatbil. Med ski-VM i 2025 og sikkert andre arrangementer i Granåsen i fremtiden, så må det være interessant å se om en kan supplere kapasiteten med en Gondolbane både fra Byåsen og Heimdalsområdet.

I tillegg til å være et supplement til kollektivsystemet i Trondheim, vil gondolløsningen være et unikt kollektivløft for Trondheim, en attraksjon i seg selv og en ekstra opplevelse for så vel turister som fastboende.

Selskapet Leitner Ropeways har anslått at en gondolbane fra Leutenhaven til Gløshaugen via St. Olavs vil koste ca. 20 mill. euro per kilometer. Vi snakker da om en gondolløsning på 1,5 kilometer klar til drift med en kapasitet på 3 600 passasjerer per time. I tillegg kommer kostnader til erverv av areal for plassering av master, samt bygging av endestasjoner/mellomstasjoner.

Med tanke på de kostnader som er lagt ned bare i holdeplasser for Metrobussen, er kostnadsbildet for en gondolløsning meget attraktivt. For å redusere driftskostnadene kan en blant annet «selge vognene» som markedsføringsarena slik at driften kan subsidieres av næringslivet. Toyota, Volvo, Ford, Mercedes, Audi og så videre kan kanskje kjøpe hver sin vogn.

Tilsvarende kan andre næringslivsaktører som REMA, Coop, Kiwi, XXL, energiselskap og så videre «kjøpe» egne vogner. En gratis transport med gondolen burde vært målsettingen. Det ville alene kunne bidratt til etterlevelse av Byvekstavtalens mål om å ta veksten i persontransport med kollektiv, sykkel eller gange.

Enkelte finner det mere innovativt å snakke om en fremtid med autonome biler. At det utvikles i større grad, er rimelig å forvente. At bilene kjører uten sjåfør, eller på ren energi, vil imidlertid ikke øke fremkommeligheten for kollektivtrafikken på eksisterende veier. Autonome kjøretøy vil også kreve parkeringsplasser når de ikke trenger å være i bevegelse.

Det tar fortsatt plass! Kanskje vil vi ha autonome busser etter hvert, men veikapasiteten vil fortsatt representere en begrensning. En gondolløsning er jo tilnærmet autonom i praksis. Unntaket er at de følger en fast linje. Gondoler er imidlertid meget lite ressurskrevende både når det gjelder personell, energi og vedlikehold.

Gitt de kapasitetsutfordringer vi står overfor i kollektivtrafikken, om forholdsvis kort tid, samt de ambisjoner som ligger i Byvekstavtalen, er kanskje tiden inne for at byens politikere ser nærmere på gondol som en fremtidig bærekraftig, rimelig og effektiv supplerende transportløsning for Trondheim!

Det hadde jo vært en spennende tanke om den bærekraftige teknologihovedstaden kunne blitt kjent for å tilby gratis transport med IQ-banen!

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken