Gå til sidens hovedinnhold

Gro Lillebøs 8. mars-appell: «Likelønn nå!» er sykepleiernes parole

– Det er ikke vilje til å prioritere kvinneyrkene og legge til en likelønnspott. På den måten kommer vi aldri i mål, sa Gro Lillebø i sin 8. mars-appell.

8. MARS

Kjære alle sammen. Over hele verden blir kvinner utsatt for vold, hindret i å ta abort og fratatt muligheten til utdanning og økonomisk selvstendighet.

For mange har pandemien som vi står i forverret situasjonen. Det gjelder også for helsepersonell.

På verdensbasis er seks av ti helsepersonell kvinner. Ni av ti sykepleiere er kvinner. Og helsepersonell ligger høyt på statistikken når det gjelder å bli utsatt for diskriminering, vold og overgrep, og lavt på statistikken over lønn og status til tross for at helsen til verdens befolkning avhenger av oss.

Som representant for sykepleierne, ett av de mest kvinnedominerte yrkene vi har, er det litt vemodig at vi ikke kan få se og høre sykepleiernes trommekorps i dag, foran i 8.mars-toget. Men jeg har dem med meg i hjertet.

Likelønn nå! er sykepleiernes parole. Den parolen begynner å bli noen år gammel, men den er fortsatt like aktuell. Det er synd, for det betyr at vi i 2021 ennå ikke har nådd målet om likelønn. Verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte yrkene utsettes for både her i Norge og i resten av verden må ta slutt. I Norge har vi nylig fått nok et bevis på at slik frontfagsmodellen praktiseres i dag, fungerer den ikke for sykepleiere og andre offentlig ansatte. Frontfaget satte ramma på 1,7 %. Selv gikk både de og andre langt over den. Frontfagsmodellen har i Norge tjent oss godt i mange år. Men i dag brukes den som en fasit på hva vi får i lønnsøkning. Det er ikke vilje til å prioritere kvinneyrkene og legge til en likelønnspott. På den måten kommer vi aldri i mål.

Det er derfor helt nødvendig å velge å gi de kvinnedominerte gruppene et ekstra løft. Det er nemlig et politisk valg: Å løfte kvinnelønna slik at det arbeidet vi utfører verdsettes like høyt som det menn utfører. Det er også et politisk valg å la være. At man lar være, er ikke akseptabelt.

Helsepersonell verdsettes heller ikke likt som de mannsdominerte yrkene når det kommer til hvem som får – og ikke får - yrkesskadeerstatning. Slik lovverket er i dag, må helsepersonell i praksis gamble med egen helse på jobb. For hva er det som gir rett til yrkesskade i henhold til loven? Jo: Ristningsskader. Fall fra store høyder. Klemskader. Jeg vet ikke om noen helsepersonell som har blitt skadet på den måten. Men derimot muskel- og skjelettskader, døgnrytmeforstyrrelser etter år med turnusarbeid og ødelagte rygger og skuldre etter tunge løft – det er det mange som har. For sykepleiernes del er den reelle pensjonsalderen rundt 58 år. Det betyr at mange blir uføre. Men lovverket som skal gi rett til yrkesskade, er hovedsakelig ikke revidert siden 1960. Siden da har arbeidslivet endret seg radikalt.

Like mange kvinner som menn melder yrkesskader til NAV. Likevel:

Sju av ti som får godkjent yrkesskade er menn.

Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, som forutsettes for godkjent yrkesskade, er menn.

Til tross for dette er 60 prosent av de som blir arbeidsuføre, kvinner.

Dette er dypt urettferdig. Så, kjære medmennesker: Vi må aldri gi oss. Vi må aldri lene oss tilbake og tenke at vi har jo nådd langt. For vi har ikke det. Vi har langt igjen i Norge, og ikke minst har vi langt igjen i verden.

Derfor må vi aldri slutte å kjempe. Gratulerer med dagen!

Denne appellen ble holdt på årets 8. mars-markering i Trondheim og gjengis med tillatelse - red.

Kommentarer til denne saken