Regjeringens kraftige skatteskjerpelser for norske bedrifter i 2023 var ikke lett å forutse, men formen på debatten i etterkant er dessverre altfor forutsigbar.

Først, hvorfor var det ikke lett å se for seg de skjerpelsene som har kommet? For det første fordi det er vanskelig å forstå det reelle behovet for å øke statens inntekter. Jo da, vi har noen Ukrainske flyktninger og staten betaler ut strømstøtte for å kompensere for høyre strømpriser. Men støtten vi får til strømregningen utgjør jo langt, langt fra statens økte inntekter fra høye strømpriser.

Det koster penger å ta imot Ukrainske flyktninger, men krigen i Ukraina har ført til kraftig prisøkning på olje og gassen vår. Nordea har beregnet at de økte olje og gasspriser vil gi staten inntekter på 1900 milliarder kroner bare i 2023. For oss enkle mennesker er det jammen ikke lett å skjønne argumentet om at vi har en fattig stat som må dra inn penger fra et næringsliv som ikke nødvendigvis flyter over av melk og honning.

For det andre kommer skatteskjerpelsene, og formen på dem, stikk i strid med de løftene regjeringspartiene har gitt før valget. Både løftene om skattenivå generelt, og også mer konkret om skatter på verdiskaping som skjer ute i Distrikts-Norge. For Senterparti-ordførere rundt i landet må det være selsomt å se partileder Vedum i rollen som finansminister, der han støvsuger kraft- og oppdrettskommuner på Vestlandet og i Nord-Norge, for så å sende pengene inn til «eliten i Oslo».

Det var overraskelsene. Så kommer det forutsigbare. Oppdrettsnæringen forteller oss selvsagt raskt at nå vil «lysene slukke i alle småbygdene langs fjordene våre». At eierne av de største oppdrettsselskapene via børsnoterte aksjer også i stor grad sitter helt andre steder, gir ikke de samme følelsesladde bildene inne i hodene våre. Noen politikere på høyresiden (som jeg selv er en del av) går i fellen med å si at grunnrenteskatten i seg selv er feil. Men argumentene handler egentlig mest om at nivået er for høyt.

La oss gjøre det resonnementet ferdig før vi går videre: Grunnrenteskatt er etter min mening helt riktig. Det burde egentlig hete ressursleie. Når noen kan drive svært lønnsom næring basert på bruk av felles ressurser som olje, gass, vann, vind og fjorder, så er det selvsagt helt rett at de betaler en leie tilpasset verdien på leieobjektet. En slik leie, eller skatt, betales av alle leietakere, uavhengig av om de er norske eller utenlandske. I motsetning til for eksempel formuesskatten som kun betales av eiere som bor og skatter til Norge.

De som har innført skatten argumenterer på sin side minst like banalt med påstander om at de som reagerer på skatteskjerpelsen egentlig ikke vil betale skatt i det hele tatt. Og vår finansminister spiller på følelser og personliggjør dette med at «det er ikke synd på Jon Fredriksen». Mange humrer nok hø-hø i skadefryd over nå «tar» regjeringen «rikingene». På den annen siden blir det en fordummende debatt om vi kun skal ha næringer og arbeidsgivere som det er synd på i Norge.

Debatter om skatt hadde blitt mye bedre hvis vi på høyresiden og på venstresiden la vekk flosklene og forenklingene som skal skape følelser for og mot ulike skatteformer. Alle har hørt om høyresidens fortelling om de fattige gamle damene som sitter alene i store dyre hus og ikke har råd til å betale eiendomsskatt. Selvsagt et rørende bilde, men hvor reelt er det? Og venstresiden går rett i personangrep på en hvilken som helst person som klager på formuesskatten, og anklager dem for å «ikke ville bidra til fellesskapet». Selv om vedkommende som oftest allerede med glede betaler mange millioner i skatt, i tillegg til det de måtte betale i formuesskatt.

Mange undersøkelser viser faktisk at både vi «vanlige folk» og de «rike» i stadig økende grad betaler vår skatt med glede. Men vi kan nok anta at opplevelsen av gleden over å betale skatt vil påvirkes litt for absolutt alle, om det kommer en brå og kraftig økning i nivået på skatten vi skal betale. Og om vi opplever at det nye nivået er svært dårlig begrunnet.

Havbruksnæringen har betalt lisenser og bidratt til lokale havbruksfond, og så har de betalt vanlig næringsskatt på overskudd. Nivået på grunnrenteskatten gjør at skatten på næringen omtrent tredobles over natten. Så selv om prinsippet med grunnrenteskatt er riktig, så blir dosen ekstraskatt dramatisk. Det skjer i tillegg skjer over natten, og med personangrep på dem som har investert tungt i å utvikle bransjen.

Selv den mest rasjonelle investor vil nok kjenne en kraftig svekkelse i følelsen av Norge som et politisk stabilt og forutsigbart land å investere i. Og flyttes investeringene til andre land som også har høyt skattenivå, men der de som vil investere og skape arbeidsplasser føler seg mer velkomne, så kan det faktisk bli en realitet at mange lys i Distrikts-Norge vil slukkes.