Laksenæringen er, og har vært, utrolig viktig for Norge. Den skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping for lokalsamfunn over hele landet, også langs kysten i Trøndelag. Det skal den fortsette å gjøre.

Vi står ovenfor en prisvekst samfunnet ikke har opplevd siden 1980-tallet, energikrise og det er krig i Europa. Det medfører enorme utgifter til strømstøtteordninger, styrking av forsvaret for å sikre tryggheten til det norske folk, samtidig som vi opplever store økninger i utgifter til pensjoner, trygd og velferdstjenester. Det gjør at Norge står i en krevende økonomisk tid, fordi vi samtidig må begrense den offentlige pengebruken. Det må vi gjøre for å dempe prisveksten og unngå flere renteøkninger enn det som allerede er varslet, av hensyn til folk, kommuner og næringsliv.

Dette krever at vi må hente pengene fra et sted. Enten må vi kutte store summer i velferden som skole, barnehage og eldreomsorg, eller så må vi kreve inn mer i skatter og avgifter. For oss er det uaktuelt å gi regninga til de som har en inntekt under 750 000 kroner. Vi mener at de som har mest, må bidra litt ekstra.

Her er prinsippet om grunnrentebeskatning viktig. Det handler om at når man driver næringsvirksomhet og tjener store penger på fellesskapets naturressurser, skal også fellesskapet ha noe igjen av gevinsten. Fra før har vi det på vann kraft, olje og gass, mens blant annet fiskeoppdrett og vindkraft har vært utelatt. Det innfører vi nå.

Senterpartiet var imot det forslaget til grunnrente på oppdrettsnæringen som ble lagt fram i 2019, blant annet fordi det ville rammet mange små oppdrettsselskap hardt. I det forslaget som regjeringen nå har lagt fram har vi derfor et vesentlig bunnfradrag for å skjerme de minste selskapene, og det er også de som gjerne er i lokalt eie. I tillegg sørger vi for at mer av inntektene blir igjen lokalt hos hver enkelt kommune – halvparten av skatteinntektene fra grunnrenteskatten skal tilbake til kommunene.

Gjennom innføringen av grunnrenteskatten vil oppdrettsnæringen nå bli behandlet slik som olje- og vannkraftnæringen har blitt gjennom mange år. På grunn av utforminga av skatten tar staten også en større del av risikoen ved investeringer, men skal da også ha igjen litt mer av utbyttet. Slik vil det kunne bli mulig også for mindre bedrifter å tørre å satse, at vi fremdeles skal ha en laksenæring som er eid lokalt og det vil bli enda mer attraktivt for kommuner å legge til rette for denne typen næring.

Vårt mål er at laksenæringen skal vokse videre, på skuldrene til et omfordelende statsbudsjett til det beste for innbyggere og tjenester over hele landet.