Presset og skremselspropagadaen intensiveres nå fra Blue Lake Minerals inn mot kommunestyremøte denne uken. Det er helt forventet, når man ser den strategien som er benyttet i prosessen hele veien. Kyniske mekanismer er satt i virke der det allerede er påført varige sår i en fredelig fjellbygd. Det er forsøkt å minimere reindrifta til noe som bare er årsaken til at storsamfunnets utviklingspress ikke kan få slå rot i Røyrvik.

Det Blue Lake Minerals har undervurdert er samholdet i bygda, der økologisk grunnforståelse med en genuin kjærlighet til naturen gir harmonisk ro og rom for at kommunens største primærnæringa kan eksistere.

Les også

Nå er det alvor!

I desperasjon presterer nå Blue Lake Minerals å underkjenne betydningen av kumulative effekter! Det understreker at fremtidens konsekvenser overhodet ikke er vesentlig, bare man får satt spaden i jorda nå.

Kulturnæring vs. bakeri? Natur vs. butikk? Reindriftsutøvere vs. storkapitalen? Langsiktig naturforvaltning vs. kortsiktig vinning? Måtehold vs. økt forbruk? Sørsamisk forvaltningsområde vs. gruve?

Ja, det er opp til politikere å ta en ansvarlig og langsiktig beslutning for de som kommer etter oss.

Tidligere gruvedrift med økonomisk opptur har vist at dette ble en kortsiktig glede.

Når det pekes på at gruvedrift er «eneste» løsningen for å utvikle samfunnet i Røyrvik, er det ingenting som tyder på at den kreative gründerånden og skapergleden er mer til stede nå en ved forrige avslutning av gruvedriften.

Det å pisse i buksa for å holde varmen bør være en kjent viten, og gi noen reelle perspektiver hva gjelder ansvarlighet som går utover egen bunnlinje.

Dette er veldig dårlig markedsføring og merkevarebygging av egen fjellbygd.

Børgefjell Utvikling og kommunen med statlige omstillingsmidler burde for lengst iverksatt et fremoverlent og reelt arbeid med hvordan fremtiden vil se ut uten gruvedrift, og ikke resignert kaste fra seg ansvaret til gruvedrift som eneste mulighet. Det er ikke en sørsamisk forvaltnings- og nasjonalparkkommune verdig.