Gå til sidens hovedinnhold

«Gutteklubben grei» er et begrep LO i Trondheim bør holde seg for god til å bli forbundet med

Skal det være plass til nye krefter krever det at gamle krefter gir plass.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

LO i Trondheim har tradisjonelt vært kjent som et av de mest radikale og progressive lokallag i Norge. Mye på grunn av Trondheimskonferansen og dens store oppslutning og deltakelse fra hele landet. Arbeidsmetodikken med Trondheimsmanifestet inn mot lokale politikere og det aksjonistiske påvirkningsarbeidet står det stor respekt av. Det er mange modige folk som har jobba godt i mange år.

Men når man ser på sammensetningen av de ulike utvalgene og styret de siste årene, er ikke radikalt eller progressivt det første man tenker på. Ledelsen består av de samme godt voksne hvite menn i en organisasjon som har en mer variert og mangfoldig medlemsmasse enn de aller fleste andre organisasjoner.

LO organiserer arbeidstakere i Norge ut fra en idè om at arbeidstakere står sterkest sammen. Arbeidstakere står skulder ved skulder med hverandre og sammen utgjør man en maktfaktor arbeidsgiversiden ikke kan ignorere. For at dette skal fungere er vi avhengige av at arbeidstakere føler seg hjemme i- og velger å organisere seg i LO.

Arbeidslivet blir tøffere. Flere enn før lever med jobbusikkerhet på grunn av konkurranseutsetting, midlertidige ansettelser, høyere krav til utdanning og en økende arbeidsledighet. Flere jobber på provisjon eller på timesbasis. Dette gjelder for eksempel unge menn med lite utdanning, unge kvinner i helsesektoren, og innvandrere med kort botid. Vi ser at det er blant de samme menneskene vi sliter med å rekruttere nye medlemmer. Kan noe av forklaringen være at LO ikke virker relevant for dem? Er det mulig at når en organisasjon ikke speiler bredden i målgruppen, så vil den heller ikke oppleves som interessant for målgruppen? Vi tror det.

En sunn og bærekraftig organisasjon sørger for at det er plass til alle. Plass til nye. Sørger for la ungdom og nye krefter slippe til. I et stort lokallag som LO i Trondheim burde det være en selvfølge at kjønnsbalanse, folk med ulik bakgrunn og ulik alder har en naturlig plass. Det er noe vi burde kunne forvente.

Skal det være plass til nye krefter krever det at gamle krefter gir plass. Det innebærer at noen må trekke seg fra verv og posisjoner. Eller valgkomiteen må ta ansvar og innstille på at ikke alle som vil fortsette, blir gjenvalgt. For det holder ikke å å ønske nye folk velkommen om man ikke samtidig gir de plass.

For folk som har jobba sammen i en organisasjon i en årrekke, kan det være vanskelig å sette seg inn i hvordan det oppleves å komme ny inn som den ene blant feks to nye i et utvalg. Eller som ny inn i et styre - der det allerede eksisterer en bestemt måte å gjøre ting på. Men, om man som gammel traver ikke greier å sette seg inn i det, bør man iallefall kunne lytte til dette budskapet og handle til det beste for organisasjonen.

I kveld er det årsmøte i LO i Trondheim. Årsmøtet skal nå ta stilling til hvem som skal bekle våre viktigste tillitsverv og hva vi skal jobbe for og med det neste året. Fagbevegelsen er en bevegelse der det skal være plass til alle, der solidaritet, likestilling og felles kamp for felles rettigheter er felles sak. En felles sak i et fellesskap.

En felles sak de siste årene har vært kampen mot seksuell trakassering, ukultur preget av hersketeknikker og undertrykking og i noen tilfeller misbruk av makt. Retningslinjer har blitt laga. Fagbevegelsen skal gå foran. Et trygt og inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv fri for seksuell trakassering. Det er vår kamp nå.

Vi mener vi fortsatt har en vei å gå, og at vi må fortsette å utfordre strukturelle forhold i organisasjonen. Vi vil se at retningslinjer gir konsekvenser. Vi vil se at likestilling og inkludering gjenspeiles i styret og i utvalg.

Og vi stiller oss spørsmålet - kan LO i Trondheim fortsatt være en radikal og progressiv organisasjon av betydning i 2020 om man velger å ignorere disse faktorene?

«Gutteklubben grei» er et begrep fagbevegelsen bør holde seg for god til å bli forbundet med. Da må det skje forandring. Hvis LO i Trondheim ikke klarer å treffe unge, kvinner og folk med minoritetsbakgrunn så vil også organisasjonen miste sin relevans og slagkraft. Historien har nok av eksempler på politiske bevegelser som forvitrer som følge av at forgubbing gjør dem irrelevante og ute av stand til å forstå sin samtid.

Vi håper årsmøtet 2020 peker framover.

Kommentarer til denne saken