Gå til sidens hovedinnhold

Han la ned redskapen så alt for tidlig!

MINNEORD

Det kom som et sjokk på oss alle at LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er død. Hans-Christian skulle hatt et langt liv foran seg, med sine nærmeste og som norske arbeidstakeres fremste forsvarer. Natt til 9 mars sluttet Hans-Christian sitt hjerte å slå, og for arbeiderbevegelsen er tapet enormt.

Hans-Christian var en kompromissløs tilhenger av det mer enn hundre år lange samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO. Han var fagarbeider i treforedlingsindustrien på Tofte, senere tillitsvalgt og lokalpolitiker med sentrale verv i partiet. Han var også nesteleder i Fellesforbundet, i LO og ble i 2017 valgt til LO sin leder. Han var det fagligpolitiske samarbeidet i egen høye person. 195cm for å være presis. Alle ordene som brukes om store skikkelser i arbeiderbevegelsen er med rette tatt fram og brukt om Hans-Christian de siste dagene. Ord som; bauta, kjempe, ruvende, brobygger. Ordene beskriver mannen, tillitsmannen, politikeren, lederen og mennesket Hans-Christian.

I arbeiderbevegelsen bruker vi slike ord fordi en tillitsmann alltid er større enn seg sjøl. Det kommer av vervet, av alle han representerer. Ingen i Norge representerer flere enn LO lederen. Med en million arbeidstakere i ryggen behøver du ikke være 195cm for å være stor. Det visste Hans-Christian. Derfor var han heller aldri brautende. Han var stor, stødig, rolig og samarbeidsvillig. Han var respektert av alle og mange sin venn. Vi er mange som nå gråter over en bauta og en kamerat.

Jeg ble godt kjent med Hans-Christian først etter at han ble valgt til LO leder i 2017 og valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre. Men jeg hadde også med Hans-Christian å gjøre da han var nestleder i LO og i Fellesforbundet. Første gang vi samarbeidet var da jeg jobbet i skogeiersamvirke i 2009 og det var krise i skognæringa og i treforedlingsindustrien. For oss Trøndere var Hans-Christian en alliert. Han kom fra Tofte Industrier som fra 1989 til 2000 var en del av Norske Skog-konsernet. Han forstod sammenhengene. Trøndelag er i en særstilling da vi fortsatt har komplette verdikjeder innen skognæringen.

Svein Erik Veie, klubbleder ved Norske Skog beskriver sin fagforeningskamerat som samlende, inkluderende, svært tilgjengelig og tilstedeværende:

I min tid som klubbleder er det ingen fra forbundet vi har brukt mer på faglige kurs, konferanser og som innleder på årsmøter enn Hans-Christian. Med sin arbeiderbakgrunn fra Tofte og sitt virke som tillitsvalgt, helt tilbake fra det daværende Papirarbeiderforbundet, har han for oss vært en svært god ressurs og støttespiller. Det snakkes mye om Hans-Christian blant medlemmene i dag – vi savner han.

Svein Erik Veie, klubbleder ved Norske Skog, Skogn

Vi møttes i øyehøyde i industripolitikken også senere, jeg og den store fagforeningsmannen: Jeg på 166 cm og han på 195. Klassisk Hans-Christian: Tydelig, åpen, raus og samarbeidsvillig.

Hans-Christian sin siste lange vakt for arbeidsfolk og samfunnet ble under pandemien. I starten på pandemien var arbeidsledigheten oppe i svimlende 400 000. Hans-Christian var en sann forsvarer av vår samfunnsmodell, og avgjørende for at trepartssamarbeidet mellom regjeringen og arbeidslivets parter var på plass og har fungert så godt som det har i krisetid.

Han stod kompromissløst bak kravene om at arbeidsfolk må trygges for konsekvensene av inngripende tiltak og at byrdene i krisetid må fordeles rettferdig. Medlemstallene har nå steget til over en million i LO. Arbeidet framover skulle handle om å vinne valget til høsten. Men nå er Hans-Christian borte. Jeg vil låne et utdrag av Hans Børli sine ord i fra diktet «Slik forlater du et bål»:

«Slik du en høstdag inni tømmerliene

forlater et bål

som ennå brenner – slik du

tar redskapen din og går

bort i skodda og stillheten

mens skjæret fra bålet du tente

famler over stammene bak deg,

over ansiktene til dem som

ble sittende att i lysringen»

Vi som sitter att i lysringen skal passe bålet og ta opp redskapen til Hans-Christian. Arbeidstakere i dette landet skal få kjenne at tillitsmannens gjerning lever videre. Tankene går til Hans-Christian sin familie, med dyp takknemlighet for at de delte han raust med oss i arbeiderbevegelsen.

Jeg vil lyse fred over Hans-Christian Gabrielsen sitt minne.

Les også

En fagforeningskjempe er borte

Kommentarer til denne saken