Kollektivselskapet AtB har nå store økonomiske utfordringer. Flere faktorer, særlig prisøkning på drivstoff, gjør at selskapet må spare inn 153 millioner kroner. 124 av disse skal kuttes utenfor Trondheim – en konklusjon selskapet har kommet til fordi man opererer med to separate økonomier, en for storbyen og en for alt annet.

Selskapet vil nå ha fylkespolitikernes godkjenning til å lage en kuttliste som kan iverksettes ved behov. Det er ikke bare forståelig, men også riktig av selskapet. Politikerne må nå involveres i disse sammenhengene – for det er åpenbart for alle at kostnadene øker, og da er første prioritering man må gjøre å sette kollektiv opp mot alle andre fylkeskommunale områder. For det er i høyeste grad mulig for fylkespolitikerne å si at AtB ikke skal kutte en krone – i stedet skal budsjettene plusses på for å dekke kostnadene. Det er dessuten positivt at fylkespolitikerne tvinges til å ha et bevisst forhold til den såkalte todelte økonomien – for selv om miljøpakken i Trondheim legger klare føringer og begrensninger på hvordan pengene må brukes i byen, er det ikke umulig å gjøre prioriteringer ut over disse grensene. For eksempel kan trikken legges ned – og AtBs administrasjon kan slankes.

Samtidig må også vi som bor i distriktene forholde oss til at flere regnestykker ikke lenger går opp. Det er rett og slett knalldyrt å drifte både buss og båt når antall passasjerer per avgang i enkelte tilfeller kan telles på én hånd. Og når prisene nå øker kraftig, er det ikke til å komme unna at noe må kuttes. Særlig vil det være vanskelig å komme unna at busstilbud, både i Trondheim og i distriktene, må slankes.

Det hadde ikke vært umulig for AtB å starte denne prosessen med stor forståelse for kuttbehovene, både blant fylkespolitikere og lokalbefolkning. Men i stedet klarer selskapet – nok en gang – å sette seg selv i en posisjon hvor de lager unødvendig støy. En av forslagene selskapet får seg til å liste opp, er å kutte fergeavgangen mellom Hofles og Lund i Ytre Namdal, med begrunnelsen at dette sambandet har omkjøringsmulighet.

Vedkommende saksbehandler som fant på dette har åpenbart aldri vært i området, for det er nesten 16 mil kjøring hvis man skulle kjørt fra Hofles til Lund via Kolvereid, Høylandet, Gartland, Overhalla og Namsos, men de har heller ikke vært på et politisk møte – for et slikt forslag er totalt urealistisk i et område hvor dette sambandet er hovedferdselsåre for svært mange. Og den negative effekten dette har på folks tillit til systemet – og på følelsen av avmakt – er enorm.

Kanskje har AtB rett i at Trondheim og resten må ha atskilte økonomier, men trenger vi virkelig å ha adskilte forhold til virkeligheten? For å legge ned ferga mellom Hofles og Lund er akkurat like dumt som å legge ned bussen fra Trondheim sentrum til Dragvoll.

I samme dokument skriver AtB at det kan være aktuelt å likevel ta betalt for fergestrekninger som Stortinget har bestemt skal være gratis. Man kunne kanskje argumentert med at dette – slik situasjonen har blitt – er rettferdig hvis det betyr at andre fergestrekninger ikke opplever rutekutt. Men problemet er igjen hvordan man omtaler distriktene. En av de få seierne Distrikts-Norge har opplevd de siste årene er at ferger til øysamfunn anses som adkomstveier på samme måte som en fylkesvei. Dette er AtB villig til å fjerne med et pennestrøk – fordi de henger seg opp i en formalitet om at Stortingets vedtak ikke følges av øremerkede midler.

Maken til politisk tonedøvhet skal man lete lenge etter.