Mange skylder på de uvaksinerte for at vi opplever nedstengninger. Trond Åm mener vi ikke bør gjøre det, og har rett i mye av det han skriver, men ikke alt. Vi har nådd en svært god vaksineringsandel. Vi har gjort det aldeles frivillig – riktignok med et betydelig sosialt gruppepress, og innstendige, godt begrunnede, oppfordringer fra politikere og fagfolk.

Men viruset er fortsatt der og det sprer seg igjen. Det kan vi kanskje leve med, men ikke at sykehusene sprenges. Ei heller kan vi stenge ned i det uendelige.

Les også

Å legge skylda på de uvaksinerte er et farlig blindspor

Å skylde på noen kan være riktig usympatisk, i hvert fall hvis det ikke ligger noe sannhet under. Men vi skylder på noen i mange sammenhenger. Vi godtar at en fotballspiller som bommer på en avgjørende straffe, får skylda for tapet. Skjer det en trafikkulykke blir det å fordele skyld viktig både juridisk og økonomisk. Hvis du smitter noen, er det ofte et hendelig uhell. Hvis du burde visst bedre, og smitten skjedde på grunn av din skjødesløshet, er saken en annen. De som har vært borti kjønnssykdommer, vet en del om det. I dagens pandemi er de uvaksinerte ikke helt uten skyld, selv om også vaksinerte dessverre kan overføre smitte.

Det er et ubestridt faktum at de uvaksinerte har langt større sjanse for et alvorlig forløp ved Covid-! 9-infeksjon. Statistikk fra helseforetakene og Folkehelseinstituttet er ekstremt tydelig. Også vaksinerte legges inn, men har disse er vesentlig eldre og har nå alltid alvorlige, underliggende sykdommer.

Framfor alt: Det er så mange uvaksinerte som legges inn, at en stor del av det presset sykehusene opplever nå, skyldes dem.

Er det «stigmatiserende» å fortelle dette? Det tror jeg det kan oppleves som. Jeg kan likevel ikke se det som et argument for at presse, fagfolk og politikere skal la være å omtale ubehagelige fakta. Pressens fordømte plikt er å si det som det er, slik at samfunnet kan ta det derfra.

Et annet ubehagelig faktum er at enkelte (ikke alle, det er enorme forskjeller) innvandrergrupper er overrepresentert blant de uvaksinerte. En bevisst holdning til dette, har utløst tiltak med gode resultater i grupper med pakistansk og somalisk opphav, der foregangsmenn og -kvinner i miljøene har gjort en stor innsats for å bedre vaksinegraden.

Nå er det særlig østeuropeere som ligger etter. Mine egne venner fra Øst-Europa fordeler seg i to grupper. Noen vokste opp under kommunismen, hatet den, er glade for at de lever i et demokrati, og anser noenlunde trygge medisiner som en av demokratiets og kapitalismens gode sider. Noen andre anser pandemien og covid-vaksinene som et komplott iscenesatt av Bill Gates for å desimere menneskeheten.

Ikke alle vennskap har overlevd pandemien, for å si det sånn.

Det er tragisk og ironisk at Russland, som har en svært kompetent vaksineindustri, har elendig vaksineoppslutning, selv om president Putin har vært klar på at alle burde vaksinere seg. Dette kan henge sammen med at en god del konspirasjonsteorier om vaksiner er populære i Russland. Mye av løgnhistoriene som formidles av Resett, Document og Steigan, og faktisk også Fox News, har opphav fra, og er blitt pushet av russiske statskontrollerte medier, og har truffet Putin-regimet som en bumerang.

Hva skal vi gjøre med vaksinenekterne? Først og fremst bør vi innse at de virkelig fanatiske vaksinenekterne er ganske få. De kan neppe nås uansett, og det blir feil bruk av ressurser å prøve å nå fram til dem. Men det fins langt flere, som kanskje har tatt mange andre vaksiner før. Nesten alle norske barn vaksineres mot polio og meslinger. Deres foreldre kan man nå fram til.

Mange er nok redde! Det er en helt legitim følelse å være redd for en ganske ny type vaksine mot en ukjent sykdom. Alle tenkende mennesker er redd for mange ting, hele tiden. De fleste som har vært gjennom en operasjon, har kjent på den samme angsten. En rasjonell tilnærming er å være mer redd for sykdommen, og for å spre den, enn for vaksinen. Det går an å snakke med folk om dette, om å konfrontere slik angst. Det går an å si at vaksinene ikke er helt nye lenger, og at milliarder av doser er satt, med ganske begrensede bivirkninger.

For visst er det slik at vaksiner har bivirkninger! Det er nok å minne om at en vaksine ble kuttet ut i Norge, fordi den hadde for mange. For de to gjenværende vaksinene er likevel bivirkningene mindre alvorlige enn sykdommen. Alt dette har pressen rapportert mye om, og det skulle da bare mangle!

Flere leger rapporterer om gode resultater når de tar seg tid til å snakke ordentlig med pasientene om vaksinering. Men tid er gjerne det leger har minst av. Det er et tragisk paradoks at enkelte alternative terapeuter som homøopater og ymse naturterapeuter har lengt bedre tid for sine pasienter, men også har langt mer skeptiske holdninger til vaksiner. Deres utdannelser gir dem ikke noe faglig grunnlag for å gi råd om vaksiner, men det stopper dem ikke i å gjøre det.

Det må ikke bare være lov å skrive om alternativ-medisinernes ansvar for dagens situasjon. Dette må være noe nær en plikt for en oppegående og maktkritisk presse. På samme måten må norsk presse i langt sterkere grad analysere, kritisere og konfrontere de norske konspirasjonsfabrikkene, ikke minst Resett, Document og Steigan. Og milliardærene som sponser slike blogger. Føy gjerne til «alternativmedisinernes» organer «Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft» og «Hemali», som sannelig trenger et kritisk blikk.

Jeg tror pressen er nødt til å rapportere tall og fakta om sykehusinnleggelser slik de er, selv om dette oppleves ubehagelig for noen. Vi har alle krav på å få vite at uvaksinerte løper langt større risiko for innleggelse enn vaksinerte. Vi har også krav på å vite at vi sliter med å få integrert noen av innvandrermiljøene. Først når vi vet, kan vi gjøre noe med det. Jeg mener at dette ikke er «stigmatisering», men konstruktiv ærlighet.

Det er ikke så spesielt. Vi vet alle at fedme og røyking er risikofaktorer for covid-19 og mye annet. Det er ikke fordi pressen «stigmatiserer» overvektige og røykere, men fordi vi alle har lest om slike ubehagelige realiteter. Så er da også kampanjer mot røyking, og det å gi gode råd om kosthold og mosjon blitt en viktig del av norsk helsevesen. Fedme er et veldig sammensatt problem, og svært ofte temmelig uforskyldt. Ikke alle spiseforstyrrelser gir utslag i fedme heller. Det går likevel an å behandle, og å bøte på. Manglende vaksinering burde være mye enklere å håndtere.

Jeg er sterk tilhenger av at vaksinering fortsatt skal være frivillig. Men et slikt valg krever at den enkelte skal kunne skaffe seg seriøs informasjon for å basere sitt valg på kunnskap. I en medieverden preget av at sosiale medier sprer løgner i vanvittig tempo, må den seriøse pressen, politikere og fagfolk være desto mer tydelige og ærlige.

Også brutalt ærlige, når det kreves.