Gå til sidens hovedinnhold

Har du mistet jobben? Tast 1

Jo da, digitalisering er stort sett framskritt. Men det er lett å miste gangsynet i arbeidet med å nå nye måltall.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag var vi papirleserne av Trønder-Avisa vitne til ramsalt kritikk av Nav. (De digitale brukerne av Trønder-Avisa og Trønderdebatt kunne lese nyhetsartikkel og kronikk allerede søndag kveld.) Denne gang var det ikke en bruker som hadde mistet en sosial stønad, en som fånyttes søkte nye jobber, eller en som hadde gått seg vill i jungelen av digitale skjema som skulle fylles ut.

LES BAKGRUNN: På vei ut dørene etter 50 år tar Ole Birger et kraftig oppgjør med NAV: – Befolkningens tillit er rasert

Nei, denne gang var det en som har jobbet i Nav og Trygdeetaten i 50 år, en som har sittet på andre siden av bordet av det vi vanligvis er vant til å høre av Nav-kritikere. Han som har tatt imot frustrasjon, fortvilelse og skuffelse. Og som i frustrasjon, fortvilelse og skuffelse har sett at sin egen arbeidsgiver er blitt en mastodont som er i ferd med å bevege seg bort fra sin kjerneoppgave – å hjelpe dem som trenger det mest.

Ole Birger Kvemo setter ord på det han gjennom et langt yrkesliv har observert og erfart. For i takt med at samfunnet og verden for øvrig er i ferd med å bli digitalisert, beskriver Kvemo det som også mange andre bransjer har erfart før dem: Klasseskillet i det digitale samfunnet er dypt splittende, uavhengig av hvilken generasjon man tilhører.

Å traktere intuitive, digitale plattformer som Facebook og Snapchat er håndterbare for de aller fleste, så lenge en først har kommet seg inn. Å kunne navigere i et byråkratisk univers av skjema og valgmenyer er ikke like selvforklarende og enkelt. Selv oppegående og datakyndige kan gå seg vill i en slik skattejakt. Og når det går sport i skulle hjelpe, uten å være tilgjengelig, er det ikke rart om noen oppfatter Nav som et ugjennomtrengelig system.

Nav Trøndelag-direktør Bente Wold Wigum svarer opp kritikken fra Kvemo, uten å ta innover seg budskapet han kommer med. Og det er denne utilgjengeligheten, ved å opp en kritikk – uten å svare på kritikken – som bidrar til å svekke både Navs omdømme og tillit.

«De aller fleste som kommer til NAV er i en eller annen alvorlig livskrise. At vi leverer våre tjenester på en god måte, er svært viktige både for dem og NAV», skriver hun i et svar til Trønder-Avisa. Ja, for kritikken svares naturligvis ut på e-post, uten mulighet for oppfølgingsspørsmål.

Hvordan møter politiet, helsevesenet og prester mennesker i en eller annen alvorlig livskrise? Ved å henvise dem til et skjema som du finner på Internett? Ved å be personer som er i livskrise om å booke en digital samtale, som helst skal være så kort at rådgiveren i den andre enden kan hake av for at samtalen ble innenfor målkravet? «Har du mistet jobben? Tast 1». «Må du selge huset for å ha råd til mat kommende måned? Tast 2».

Det er mye i livet som kan ordnes digitalt, men personer som befinner seg i livskriser er dem som virkelig fortjener et ansikt og et medmenneske å forholde seg til. Ikke et stumt skjema på en skjerm, eller en digital stemme.

«I 2019 var 75 prosent av brukerne i Trøndelag fornøyde med tjenestene de har fått fra NAV», skriver Wigum. Det er mulig å lese en slags tilfredshet og en stolthet over denne måloppnåelsen. Men det er ikke mulig å spore noen refleksjon over at hver fjerde Nav-bruker IKKE er fornøyd med tjenesten som leveres.

Hvordan hadde det gått med et bilverksted hvor hver fjerde kunde var misfornøyd? Hvordan hadde det gått med en frisør hvor hver fjerde kunde hadde gått misfornøyd ut? Svaret sier seg selv. Kundene hadde funnet alternativer, fått hjelp et annet sted.

Men Nav har monopol. Vi er alle, som Ole Birger Kvemo så riktig sier det, medlemmer av Nav. Det er fellesskapet, velferdsstaten, hvor vi alle trenger hjelp i ulike deler av livet, og mange i kritiske faser. Og hvor hver fjerde – og misfornøyde – bruker tvinges til å forholde seg til et system, selv om de ikke blir hørt, forstått eller sett.

Det er mulig det er et nivå Nav er fornøyd med. Men det er altså ganske mange tusen som ikke er enig i konklusjonen. Det er kanskje på tide å ta den misfornøyd andelen på et litt større alvor. For det er der skoen faktisk trykker.

Kommentarer til denne saken