Har ledelsen i RBK mistet grepet?

RBKs styreleder Ivar Koteng..

RBKs styreleder Ivar Koteng.. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Etter at styret hentet hjem Kåre Ingebrigtsen var klubben i 2-3 sesonger igjen norsk fotballs flaggskip. De tok en stor sjanse med Kåre, men resultatene og spillet var igjen av godt merke og folk lot seg begeistre på Lerkendal. Men utviklingen stoppet opp, man kom liksom ikke videre som et godt europeisk lag bak de store gigantene. Champions League så ikke lenger ut til å være oppnåelig og dessuten begynte man å se at både trener og spillere ikke lenger ytet optimalt i forberedelser og kamp.

Over tid fant ledelsen ut at noe måtte gjøres, men uten å legge noen konkrete planer og godt planlagte tiltak. Egentlig tror jeg man håpet på at det skulle bli bedre av seg selv. Men når kamp etter kamp ble en skuffelse, bestemte man plutselig at Kåre måtte gå.

At det senere visste seg at de ikke engang var i nærheten av ha en ny trener klar før de tok denne beslutningen og endte opp med rettssak og en relativt ukjent trener uten erfaring på dette nivået, var mildt sagt nesten ikke til å tro.

Nå gjentar historien seg. På nytt sparker de treneren styret hadde investert all sin prestisje i uten å ha lagt en ny plan. Dette til tross for at de over tid hadde sett hvordan utviklingen av laget gikk i feil retning. Strategien var nok igjen mer å håpe på at kjernekaren Horneland skulle få dette til, det var jo styret selv som hadde funnet ham.

Koteng og alle rundt ham må ta det hele og fulle ansvar for disse beslutningene, de har rett og slett ikke fått dette til.

Når Otto Ulseth nå skriver dette innlegget bør alle i RBK-ledelsen lese det og tenke seg litt om. Hvorfor er flere klubber i Norge nå bedre enn RBK til å spille slik RBK gjorde i alle sine store prestasjoner mot motstandere vi bare kan drømme om å møte i overskuelig framtid?

Ble ambisjonen om stadig bedre resultater I Europa den egentlige grunnen til at man sakte men sikkert forlot sine røtter?

Vokste klubben og de som jobbet der etterhvert vekk fra sin egen kultur og verdier? Ble postulatene etterhvert bare brukt i foredrag og fotballfaglige seminar, mens de forsvant mer og mer i hverdagen på og rundt brakka?

Til slutt vil jeg bare gi en refleksjon rundt endring som jeg har opplevd på mange arenaer i mitt virke. Endringer har det ved seg at det gir følelse av framgang, men i virkeligheten blir det oftest en illusjon. En Romersk keiser skal ha sagt: «når vi endelig hadde fått alt til å fungere, bestemte vi oss for å reorganisere».

La det ligge. Nå håper jeg å se et styre med en klar strategi og evne til å holde fast ved den. Om det nåværende styret har denne kvaliteten er jeg ikke overbevist om, til det er kanskje for mange feil gjort. De ønsker å utvikle RBK av hele sitt hjerte, men det er ikke nok, de må ha kvalitetene til å gjøre det også.

Jeg for min del, kan bare håpe at de lykkes. RBK er mer enn et fotballag for folk i Trøndelag.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken