Gå til sidens hovedinnhold

Hei, det er meg, naveren. Jeg fyller bestandig ut mitt elektroniske undersåttkort korrekt og utfyllende.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Hei, det er meg, naveren. Nå er det ett år siden jeg låste butikkdøren for siste gang. Det er også, temmelig nøyaktig, ett år siden en redaktør i Dagens Næringsliv, sittende trygt på eget hjemmekontor, kalte massepermitteringene 2020 for en «koronaferie».

Og det stemmer jo for så vidt, om man med ferie mener kraftig redusert lønn, korte turer til nærmeste Rema-butikk, deppa unger foran skjerm på hjemmeskole og et nedstengt samfunn. Jo takk, det har vært en fin ferie, skulle bare ønske været var litt bedre. For min del varte «koronaferien» heldigvis bare i noen måneder før jeg gikk over til den mer konkrete statusen «arbeidsledig». God, gammeldags arbeidsledighet. Dessverre i et arbeidsmarked som mest av alt lignet på en ukontrollert søppelbrann.

Å være permittert og arbeidsledig i Norge er en drøm sammenlignet med situasjonen for mennesker i land uten velferdssystemer. Land uten Pappa Statens trygge favn: NAV.

Nåde den som snakker dritt om fortreffeligheten til et system som gir deg gratis penger på konto, to ganger i måneden. Alt du trenger å gjøre er å snilt melde fra om hva du gjør, hva du har gjort og hva du planlegger å gjøre.

Litt som å kysse ringen til fyrsten, bare at elektronisk.

Ellers kan vi undersåttene (altså naverne) bli straffet grusomt av fogden, eller politi-, påtale- og skattemyndighet, som det heter nå. Jeg orker ikke å bli straffeforfulgt for noen hundrelapper, så jeg fyller bestandig ut mitt elektroniske undersåttkort korrekt og utfyllende:

  • Har du vært i arbeid de siste 14 dagene? Nei, jeg har vært en lat og udugelig jævel. Har du deltatt på tiltak eller kurs/utdanning? Nei, takk og pris, jeg har allerede flere hundretusener av kroner i studiegjeld.
  • Har du vært forhindret fra å ta arbeid, delta på tiltak eller være arbeidssøker fordi du har vært for syk? Hehe, nei. Herregud, de folkene har man jo hørt om.
  • Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke har kunnet ta arbeid, delta på tiltak eller være arbeidssøker? Nei. Eller vent. Regnes det å være død på innsiden som fravær?
  • Ønsker du fortsatt å være registrert hos NAV de neste 14 dagene? Ja takk. Jeg har nemlig ikke noen inntekt akkurat nå, men de samme faste utgiftene som vanlig.

Skal jeg signere med BankID eller i blod, som vanlig?

NAV er som strenge fedre flest. Skremmetaktikken og den nedlatende, overdrevent byråkratiske tonen er bare fordi vi skal ta oss sammen, slik at vi kan bidra til fellesskapet – ikke dra nytte av det når vi trenger det som mest.

Arbeidsmarkedet i Trondheim og Trøndelag har aldri vært spennende eller variert. I Trondheim må du helst ha doble mastergrader i prosessteknisk FreeRace CapTech XT og brenne for fremtidens samhandlingsløsninger. Eller så kan du, sammen med 200 andre, søke den ene stillingen som potettriller hos trillesjappa. Ingenting midt imellom. I ruinene etter nedstenging, åpning, nedstenging, åpning … har mellomrommet blitt om mulig enda større.

Pandemien har i verste fall fremskyndet et arbeidsmarked tilrettelagt for høyt utdannede spesialister, der billigst mulig arbeidskraft til produksjonsleddene importeres. Mellomrommet blir en boltreplass for gig-økonomien. Med «gig-økonomi» menes vanligvis digitale plattformer der oppdragsgivere finner og betaler arbeidere per oppdrag.

De som påstår at gig-økonomien ikke finnes på ordentlig i Norge enda, glemmer at prosjektstillinger, freelance-arbeid, ENK og «vær-din-egen-entreprenør»-bullshit, alle er knyttet til samme fenomen. Arbeidsgivere som lokker med flotte ord som fleksibilitet - og arbeidstakere som tar all risikoen.

Det er en genial forretningsmodell. For oppdragsgiveren. Statens investeringsfond Investinor har allerede satset penger i oppstartsselskaper som driver med formidling av tjenester i privat sektor, altså gig-jobber. Og det kan det bli mer av. Mye mer.

I opptakten til årets valgkamp slåss politikerne om å rope arbeid til alle høyest. Da er det lurt å spørre seg: hva slags arbeid, i hvilken stillingsform og hvem tar risikoen?

Kommentarer til denne saken