Gå til sidens hovedinnhold

Hei Snorre Valen! Kan vi snakke om noe viktig, heller?

Artikkelen er over 1 år gammel

Makta ligger for langt borte

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Snorre Valen slipper et hjertesukk i Trønderdebatt denne uken om hvordan den kjipe PR-bransjen skaper et narrativ om at demokratiet er utilgjengelig for folk flest -og at vi derfor trenger PR-folk.

Jeg tror Valen stiller feil spørsmål. Jeg tror vi holder oss med et system som gjør det attraktivt med kjøp og salg av PR-tjenester fordi makta ligger for langt borte. Hva om folk og politikere utfordret det systemet og skapte noe bedre?

Les også

Fri oss fra PR-byråene og deres selvhøytidelige sprøyt

Dype demokratiske tradisjoner

Da Håkon den Gode ville kristne Norge, stevnet han til ting i Trøndelag for å lufte dette. Tinget bestemte at spørsmålet var så grunnleggende at det måtte behandles på Frostatinget. Slik kunne folk fra alle fylkene drøfte saken, og i påvente av Frostatinget ble det holdt flere lag og møter i hele Trøndelag. Da Håkon til slutt kunne føre saken for Frostatinget møtte det mye folk. Bøndene ga Håkon tydelig beskjed om at dersom kongen påtvang folket å vende seg bort fra sin tro med makt, ville de ikke lenger ha han som konge og heller velge en annen. Sånn var det med den saken.

Hele prosessen fram til Frostating må ha tatt mange uker eller måneder. Og det skulle ta ytterligere hundre år før kristningen endelig ble gjennomført. Men da gjennom en betydelig nedbygging av disse demokratiske prosessene, og til slutt kongelig enevelde fram til 1814.

Folkemakten har dype røtter i Norge, men demokrati har alltid vært møysommelig. Aldri effektivt. Derfor blir demokratiet ofte angrepet av «de utålmodige». Og ofte også med de aller beste intensjoner. Jeg er sikker på at Håkon den Gode, som var oppfostret i England, opplevde de gamle skikkene og gudene som utrolig umoderne, sett i forhold til den enorme infrastrukturen til kristendommen. Med kirker og klostre, skriftlærde munker og alle sine ritualer. Men Håkon var ikke like utålmodig som kongene etter han og aksepterte, om enn motvillig, avgjørelsen til Frostatinget.

De fleste er enige i at vil ville hatt et «renere» demokrati dersom alle borgere i landet hadde mulighet til å delta mer direkte i beslutningsprosesser som angår dem selv. Men selv om vi i dag har utviklet fantastisk teknologi og infrastruktur: Vi har fortsatt noenlunde det samme beslutningssystemet som ble skapt i en tid da folk reiste rundt med hest og kjerre. Endringer vil helt sikkert ha mange motstandere, og enda vanskeligere: Hvem skulle i så fall bestemt endringene?

Teknologi kan gi oss tiden vi har manglet!

Gjennom denne «Covid19-tiden» opplever vi igjen at teknologi kan gjøre oss mer effektive og la oss spare tid. «Alle» har blitt gode på å møtes digitalt, beslutte ting i digitale møter, lære på nye måter – og kanskje er det faktisk sånn at det bare er TID vi har manglet for å forbedre demokratiet?

Politikerne virker likevel mer opptatt av å foreslå begrensninger i det demokratiske systemet enn å utvikle prosessene til å bli mer inkluderende eller mer folkestyrt.

Vi har noen grunnprinsipper, som gjør at vi kan stole på politikere vi velger til å styre på vegne av oss: Ytringsfriheten, menneskerettigheter og personvern er blant disse. Vi har våren 2020 gitt fra oss store deler av våre individuelle og kollektive friheter og rettigheter. Sant nok er vi på vei til å få tilbake noen av disse, men alt i alt har 2020 vært et ganske stusslig år for demokratiet.

SV´s Kari Elisabeth Kaski sleivet av gårde en twittermelding om at hun håper vindkraftmotstanderne blir ettergått av PST, fordi tonen i ordskiftet var blitt så krast. Kanskje litt «trumpsk» av Kaski, men like fullt et av mange politikerutfall mot grunnrettighetene denne våren.

Politikere i Trondheim gikk nettopp ut i lokalavisa og nærmest forhåndsvedtok forbud mot demonstrasjoner med rasistiske budskap. Intensjonen var prisverdig, men også et forsøk på å forby ytringer uten engang å løfte selveste ytringsfriheten til offentlig debatt først. Heldigvis snudde de på dørterskelen og vedtok en halvpinlig oppfordring til Stortinget i stedet.

Og tidligere i år forsøkte Bent Høye å kvele kritikk mot smittestopp-appen med anklager om at kritikere sprer frykt. Debatt er altså skummelt. I etterkant viste det seg at appen hadde så elendig personvernsikkerhet at den måtte stenges ned.

Det kan virke som politikere i det ganske land har blitt redd for at folk skal ha egne meninger. Da må vi nesten anta at PR-rådgiverne faktisk har rett og at Arendalsuka er et trygt regissert teater for et system som ikke virker som det skal. Jeg hørte Einar Håndlykken (tidl. CEO i Zero) si nettopp at det er gode tider for lobbyisme med mindretallsregjeringen. Men for all del, jeg skjønner at det er vanskelig å være politiker i en digital tidsalder hvor twitterfeeden setter agendaen og pr-folk maser på telefonen. Men læll!

Kan vi forbedre systemet heller?

Spørsmålet som burde ligge langt fram i den offentlige debatten er hvordan vi kan forbedre demokratiet og forsvare grunnrettighetene til hver enkelt, uten å gå i autoritær retning. Hvordan kan teknologi gi oss TID til å fri oss fra behovet for helprofesjonelle politikere, PR-bransje, lobbyister og erstattes med et forbedret teknologisk demokratisk system? TID til å bry seg om både folk og samfunnet rundt oss!

Gi meg en debatt med gründere, teknologer, filosofer, økonomer og folk flest som kan diskutere fram nye løsninger for et bedre samfunn! Og forresten, sett deg gjerne ned først og se en av designverdens kjeftesmeller Mike Monteiro snakke om «How to Build an Atomic Bomb». Det er vi som har ansvaret for å bruke design og teknologi til noe godt, for eksempel et mer demokratisk samfunn. Altså du, jeg, folk flest. Vi har ingen vi kan stemme på som vil gjøre det for oss.

Snorre, jeg digger at du tar opp spørsmålet og at du er i ferd med å skape en ny og sårt trengt debattflate i Trøndelag. Let´s change the beat!

Kommentarer til denne saken