Gå til sidens hovedinnhold

Helseplattformen: For Midt-Norge blir det dyrt.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svar til administrerende direktør i Helseplattformens innlegg i Trønderdebatt.

«Helseplattformen er ønsket av pasienter og helsepersonell».

Helseplattformen blir en regional løsning. Det vi alle ønsker, og som Stortinget vedtok i 2012 er en journalløsning som fungerer i hele landet, som både innbyggere og helsepersonell kan kjenne seg igjen i og som er lett å bruke uansett hvor vi er i landet.

Les også

«IT-giganten» Helseplattformen – fremtidsrettet eller umoderne?

«Vi ønsker å oppklare noen mulige misforståelser om teknologien».

Én leverandør: Helseplattformen valgte å satse på et system fra én leverandør. Det er et konsept som nesten alle fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt er uenige i, også Trondheim kommunes egen it-sjef. Riksrevisjonen kom med en krass kritikk av konseptet i forbindelse med granskningen av det Akson, det nasjonale prosjektet for en felles kommunal journal. Det nasjonale prosjektet har nå fått en ny start med et konsept med et økosystem med flere leverandører. Det er forvirrende at Helseplattformen fortsatt referer til et konsept som er forkastet nasjonalt.

Teknologi: Epics løsning som ligger i bunnen har sin bakgrunn fra 1970-årene. Det finnes ikke kompetanse på denne teknologien i Norge. Men de har en overgang til mer moderne verktøy både for database og utvikling sammen med mer åpne grensesnitt slik at det blir bedre.

Midt-Finland kansellerte kontrakten med amerikanske Cerner og har valgt å gå for en mer moderne og åpen løsning med finske helseteknologibedrifter.

Stockholmsregionen avbrøt anbudsprosessen da det var bare en utenlandsk leverandør igjen og går inn for en modulbasert løsning med svenske helseteknologibedrifter.

Les også

Helseplattformen fremstår som en seilas mot statlig redningsplanke og helsetjenestehavari

Det er våre helsedata som har verdi for framtida, program/applikasjoner inn mot helsedata har kort levetid og bør skiftes ut etter hvert som teknologien utvikler seg. Med Epic sin løsning med all informasjon og funksjonalitet på et sted så blir det ikke lett å bytte ut løsningen en gang i framtida.

«Selv om teknologien vi bygger på, har én hovedleverandør – amerikanske Epic - er det ikke snakk om 'outsourcing' til USA».

Helseplattformen vil for alltid bli et amerikansk system hvor driftsorganisasjonen i Norge blir avhengige av leverandøren i USA ved utvikling av systemet. I tillegg til ulemper og kostnader en slik løsning medfører så blir det også ekstra juridiske utfordringer i forhold til sensitive personopplysninger og ulike lovverk.

Schrems II-dommen i EU legger sterke begrensninger på overføring av personopplysninger mellom EU og USA fordi amerikansk lovgiving gir myndighetene hjemler til personopplysninger som strider mot europeiske regelverk. I Danmark har de fortsatt ikke løst problemet med at Epic i USA har fått tilgang til danske persondata ved drift og feilretting av systemet.

Cloud Act i USA gir amerikanske myndigheter tilgang til data om en person, selv om data ligger lagret i et annet land dersom leverandøren av systemet er amerikansk. Prosjektet i Västra Götaland i Sverige med amerikanske Cerner har fått et års utsettelse pga problematikken rundt personvern.

«Når Helseplattformen går fra prosjekt til produkt, er det ikke selve IT-driften som koster mest».

Det blir dyrt å vedlikeholde et amerikansk system fordi USA og Norge har ulike helsesystemer med ulike lovverk, regler, terminologier, kodeverk, oppgjørsløsninger osv som vil avspeile seg i logikken i systemet. Det vil kreves en kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av løsningen.

«Alternativet, å integrere løsninger fra flere leverandører og få dem til å samhandle, må antas å koste mer».

Gartner Group, en av de mest anerkjente rådgiverne internasjonalt, sier at modulbasert utvikling er 80 prosent mer effektiv enn annen utvikling.

Midt-Finland kansellerte kontrakten med den amerikanske Cerner og mener en finsk løsning med flere leverandører bare vil koste 1/3-del av prisen.

Stockholm avbrøt anbudsprosessen og mener en løsning med flere leverandører blir langt billigere og mer fleksibelt.

Oslo går inn for en løsning med flere leverandører og mener det blir rimeligst.

Det er vanskelig å finne eksempler på at det blir billigst å kjøpe inn fra en leverandør som har et monopol.

Helseplattformen vil aldri kunne dekke alle behov i Midt-Norge slik at Helseplattformen uansett må samhandle med andre lokale løsninger og ikke minst opp mot mange nasjonale løsninger.

«For å integrere mange løsninger og enkelt utveksle informasjon, må informasjonen være godt strukturert».

Helsedata finnes i mange former både strukturert og ustrukturert, f.eks. er måledata og laboratorieresultater strukturerte mens et journalnotat eller et røntgenbilde er ustrukturert. Strukturerte data åpner for nye mulighet for beslutninger og automatisering, men de gir ikke nødvendigvis bedre datakvalitet. Men det vil endre helsepersonells måte å arbeide på. Alt skal nå registreres, dokumenters og struktureres. Det er dette som gjør at både sykehus og kommuner i Midt-Norge vil få en redusert produktivitet i lang tid etter innføringen av systemet. Det gjenstår å se om dette blir bra eller ikke.

Utviklingen innen kunstig intelligens og maskinlæring vil endre behovet for strukturerte data. I framtida kan strukturerte data trekkes ut av tekst eller bilder slik at vi ikke trenger kompliserte systemer for registrering.

«En del av den nasjonale utviklingen».

Helseplattformen blir en regional løsning for sykehus og kommuner i Midt-Norge. Resten av landet får andre løsninger. F.eks. så fikk alle sykehusene i Nord i november 2021 en ny løsning fra det norske firmaet DIPS, en løsning som er intuitiv, enkel å bruke og som ifølge helseforetaket ble innført med null stress. Helse Vest og Helse Sør-Øst skal bruke den samme løsningen. Kommunene utenom Midt-Norge skal få en ny felles kommunal journalløsning som KS er ansvarlig for.

Det er uheldig for pasienter og helsepersonell at vi får mange helt ulike systemer å forholde seg til i Norge.

Konseptet med én leverandør av et system er gammeldags, det er lite gunstig for innovasjon og utvikling og det lager en monopolløning som vi bare finner paralleller til fra den tiden det var stormaskiner som skulle løse alt. Dagens IT-løsninger må ta del av den raske teknologiske utviklingen, all erfaring viser at store monolittiske løsninger blir tunge å endre. Det beste er økosystemer som fungere sammen og der komponenter fra ulike leverandører kan byttes ut.

«Vi er en hel region som deler på utgiftene».

Det ble ingen suksess i Norden for de store amerikanske journalleverandørene med bare et fåtall installasjoner. Helseplattformen blir de eneste brukerne av løsningen i Norge og må for all framtid alene dekke både drift og utvikling av systemet. Det bli krevende og dyrt. Resten av landet skal dele på kostnadene med en annen løsning.

Kostnadsmessig er Epic er kjent for at de ligger i den helt øvre prisklasse. De beste og rimeligste løsningene får du vanligvis der det er konkurranse om leveransen.

Løsningen Helseplattformen holder på å innføre skal vare i minst 15 år slik at kostnadene bør sees over en lengre tidshorisont. De finske beregningene som lå bak kanselleringen av kontrakten viste at levetidskostnadene med Epic sin løsning i Helsingfors ble svært høye over en periode på 15 år. Både i Danmark og i Finland har det blitt store kostnadsoverskridelser.

Mange midtnorske kommuner tror at Helseplattformen skal bli en nasjonal løsning. Konseptet Helseplattformen har valgt med en leverandør er blitt sterkt kritisert av norske fagmiljøer inkludert Riksrevisjonens granskning av de nasjonale prosjektene. Det blir derfor sterkt misvisende når Helseplattformen i sine underlagsdokumenter henviser nasjonale prosjekter og konsepter som ikke lenger er gyldig.

Det er tvilsomt om Helseplattformens løsning blir bærekraftig over tid: For Midt-Norge blir det dyrt, for Epic blir det mindre interessant med bare en kunde, internasjonale aktører vil gjerne ha markedsandeler.

Helseplattformen er en god ide, men de har tatt noen valg som jeg mener har vært uheldige. Det vi alle ønsker oss er en felles journalløsning som fungerer over hele landet. En løsning satt sammen av moduler som fungere sammen, som tar med seg norsk kompetanse, kunnskap og næring i utviklingen og som fungerer slik at pasienter og helsepersonell kan kjenne seg igjen i og bruke løsningen uansett hvor de er i landet. Et samlet Storting ville gjennom Helseteknologimeldingen styrke norsk helseteknologi og det samme vil dagens regjering gjennom Hurdalsplattformen.

En amerikansk løsning i Midt-Norge passer dårlig i en slik sammenheng.

Kommentarer til denne saken