Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Helseplattformen kjennetegnes av lite åpenhet og manglende konkretisering av kostnader, gevinster og konsekvenser for helsetjenestene og kommunene. Det umuliggjør beregning av nødvendige ressurser for å kompensere for det merarbeid, den reduserte kapasitet og mulig økte risiko for pasientene som Helseplattformen vil kunne medføre.
Utvikling og innføring av Helseplattformen ligger betydelig etter skjema med alle de ekstra kostnader det medfører; kostnader ved forlengelse av alle stillinger knyttet til Helseplattformen, kostnader ved ekstra arbeid der hvor deler av prosjektet er innført (Epic laboratoriemodul) og ekstra arbeid for gjenværende helsepersonell hvor det tas ut stillinger/stillingsandeler til bruk i arbeidet med innføring av Helseplattformen på sykehus og i kommunehelsetjenesten, samt kostnader ved implementering og opplæring.
Helseplattformen: Komplisert og kostbart
I digital spørretime i Værnesregionen ble det stilt 26 skriftlige spørsmål på bakgrunn av mangel på åpenhet (regionale innføringsledere gis begrenset anledning til å informere videre), uklarhet om kostnader, gevinster, konsekvenser av flere nasjonale system, plan for å få med fastlegene, drift og forvaltning samt skepsis til valgt leverandør, Epic og så videre.
Svarene på spørsmålene er lite konkrete. Det vises til at Helseplattformen er et IT- og organisasjonsendrings-prosjekt og med mål som økt digitalisering, egenmestring, økt kommunikasjon og informasjon, bedre legemiddelhåndtering, digital hjemme-oppfølging, forskning, styringsverktøy for ledere osv. Manglende konkretisering kjennetegner også direktør for e-helse Per Olav Østbyhaugs uttalelse i Adresseavisen 23. april om at «Vi skal få betydelige gevinster fra det nye systemet…».
Fagpersoner i kommunene som er skeptiske til Helseplattformen blir overkjørt
Kostnader og mulige gevinster er dermed ikke konkretisert og det er alvorlig. Erfaringer fra våre naboland og så langt hos oss sannsynliggjør betydelige kostnader og høyst usikre gevinster.
Andre forhold. Pasientsikkerhet er i større grad enn IT-løsninger knyttet til tilstrekkelig helsepersonell (tid og ressurser). 5 måneder etter innføring (2019) varslet finske leger ved Universitetssykehuset i Helsinki om omfattende ekstraarbeid, frustrasjoner, alvorlige problem, redusert tilbud og økt pasientrisiko. I Danmark har det vært fem år med feilrettinger og i begge land betydelige kostnadsoverskridelser og mer utfordringer enn løsninger.
At viktig informasjon og oversikt over medisiner noen ganger ikke er raskt tilgjengelig for behandlende helsepersonell, medfører risiko. Dette endres ikke nødvendigvis med Helseplattformen. I så henseende kan prosjektleder i Helseplattformen Trude Bassos beskrivelse være misvisende og skape unødvendig utrygghet.
Helseplattformen svarer IKT Norge: Sannheten er nok veldig annerledes og mer nyansert enn som så
Det angis å være krevende å få oversikt over medisiner hos pasienter som tar medisinene sine med bruk av Multidose og som ikke er registrert i eller mottar tjenester fra pleie- og omsorgstjenesten og selv ikke kan gi informasjon og hvor fastlege ikke kan kontaktes.
Hvor oppdaterte medisinopplysningene er avhenger også av ansvarlige legers oppfølging, om tidligere brukte medisiner er trukket tilbake/seponert osv. Samstemming, oppdatering av medisinoversikt gjøres av ansvarlig behandlende lege, fastlege og sykehjemslege.
Om medisiner tas som foreskrevet vil det fra tid til annen også være usikkerhet om. Reseptformidler og Kjernejournal kan gi en indikasjon, men noe usikkerhet vil en måtte leve med, uansett IT-system.
Prosjektleders påstand om at det kan ligge viktig informasjon som kan overses i 200 siders journaler, er usannsynlig og lite relevant. Informasjonsmengden blir heller ikke mindre med Helseplattformen.
I all hovedsak går det greit. De fleste vet hva de behandles for om de ikke husker preparatnavn og både Reseptformidler og Kjernejournal gir oversikt over pasienters medisiner og utlevering fra apotek.
Følger for helsetjenestene og tiltak. For Meråker kommune tilsvarer den andel av en sykepleiestilling (20 prosent) som eventuelt skal avsettes til Helseplattformen omtrent de totale kostnader på IT- systemene for legekontoret, sykehjemmet/hjemmesykepleien og helsestasjon. Når kostnaden for Helseplattformen og de angitt følger ved innføring legges til, så betyr det en betydelig budsjettreduksjon om dette belastes helsetjenesten, alternativt et betydelig merarbeid. Hvor mye helsetjenesten tåler, er usikkert.
Helseplattformens ledere må utfordres på konkretisering av kostnader, gevinster og konsekvenser. Politikere må gis korrekt informasjon og grunnlag for å bevilge de nødvendige ressurser til helsetjenestene. Dette burde skje i forkant, i det minste samtidig med utvikling og innføring av Helseplattformen.
Helseplattformen kan bli et nytt eksempel på å koke suppe (helsetjenester) på en spiker (Epic journalsystem). Vi helsepersonellet vil fort måtte sulte om vi mister oversikt over hva som legges i suppen - fra et snaut stabbur.