Over ett år har gått siden Norge fikk ny regjering. Den nye regjeringen, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, lovte at nå er det vanlige folks tur. Status nå, ett år senere, er at vanlige folk føler seg lurt. Det understrekes av trendene i meningsmålingene, der Ap er å finne under 20 prosentpoeng, mens Sp til tider har vært svært nære sperregrensa.

Hvordan kunne en regjering som skulle ordne opp i alt som var galt med Norge, gå til å bli en av Norgeshistoriens mest upopulære regjeringer?

Man skal ikke legge skjul på at regjeringens første år er blitt preget av krigen i Ukraina, følgene av den, samt forhold som påvirker vanlige folks privatøkonomi. Selv om et land går gjennom vanskelige tider, skal man ikke unnskylde regjeringens passivitet i møtet med politiske problemstillinger. Vanskelige tider krever stødig politisk ledelse der forutsigbarhet står i sentrum.

Vi skal ikke glemme at Erna Solbergs regjering som FrP var en del av manøvrerte landet på stødig vis gjennom både flyktningkrise, oljeprisfall og stigende arbeidsledighet. I tillegg kom koronapandemien på tampen av regjeringsperioden, en pandemi regjeringen jevnt over håndterte på en god måte. Stikkordene for alle disse krisene under Solbergs regjeringstid var forutsigbarhet. Det er her det svikter for Støre.

I en tid der prisene på dagligvarer, strøm og drivstoff øker, er det viktig å trygge vanlige folks arbeidsplasser. Da er det viktig at myndighetene har en god dialog med landet arbeidsgivere, spesielt i privat næringsliv. Der Solberg-regjeringen førte en forutsigbar skattepolitikk, leverte Støre-regjeringen en skattebombe der den totale økningen ligger på rundt 46 milliarder.

I en tid der norsk næringsliv allerede preges av høye strømpriser og prisvekst, velger Støre-regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett i 2023 å øke både formuesskatten og utbytteskatten. I normaltid er dette skattepolitiske grep som kan være overkommelig for næringslivet. Problemet er at vi ikke er i normaltid nå.

I tillegg har regjeringen foreslått å innføre grunnrentebeskatning på havbruket. Forrige uke sendte sjømatbedriften Lerøy permitteringsvarsel til 339 ansatte. Denne uken fikk 851 ansatte i Salmar permitteringsvarsel. Mens venstresiden hyller forslaget til grunnrentebeskatning, går rundt 1200 ansatte i Salmar og Lerøy en usikker tid i møte.

I en tid der vanlige folks økonomi allerede er presset, går disse 1200 ansatte en usikker vinter i møte. Rundt om i landet har man flere kystsamfunn som er bygd opp rundt havbruksnæringen. Grunnrentebeskatningen vil på sikt rasere disse samfunnene.

Mens regjeringen øker skatter – og avgifter med 46 milliarder, skyldes det på at budsjettet er stramt. Samtidig evner ikke regjeringen å kutte i offentlig sløsing. På den ene siden kutter regjeringen tilskuddet til Andreas hus, et tilrettelagt lindrende omsorgs- og avlastningstilbud for alvorlig syke og døende barn. På den andre siden har regjeringen lovd å dekke kostnadene for reverseringen av fylkesreformen, en kostnad som er estimert til flere hundre millioner kroner.

Dette vitner om en regjering som sliter med å styre ei skute som seiler i røff sjø.

Det første året med ny regjering har vært en nedtur for vanlige folk. Der FrP og Høyre ville løst vanskelige tider med forutsigbarhet og trygg ledelse, har ikke Ap og Sp klart dette. Istedenfor går vi en ny mørk vinter i møte, der vanlige folks lommebøker vil bli enda strammere.

Helt ærlig – regjeringen må skjerpe seg.