Audun Lysbakken, leder i SV, varslet nylig om skatteøkning for såkalte rike folk, dersom partiet hans får innflytelse etter valget. Denne skatteøkningen vil ramme de som tjener 600 000 kroner eller mer.

Hvem tjener egentlig 600 000 kroner i året? Lærere, spesialsykepleiere, farmasøyter, saksbehandlere og prester er eksempler på helt vanlige folk som kan tjene 600 000 kroner eller litt mer. Det er påfallende at SV stempler helt vanlige folk som de nye rikingene.

For all del. 600 000 kroner i året er en god lønn. Det er et gode i Norge at vanlige folk, som lærere og jordmødre, tjener godt. Samtidig er det ikke til å skyve under en stol at en enslig person, bosatt i en av våre større byer, faktisk kan ha vanskeligheter på boligmarkedet selv med en lønn på 600 000 kroner.

Skattesystemet i Norge er i all hovedsak godt. De som tjener mest, betaler mest skatt. Det må til, for å finansiere velferdssamfunnet. Små endringer er likevel viktige, for eksempel for å motivere flere til mer arbeid, og for å stimulere til mer miljøvennlig atferd.

Høyre vil gjøre det motsatte av SV. Vi ønsker at alle i Norge skal sitte igjen med mer av sin egen inntekt, og jobben med å redusere skatten på vanlige lønnsinntekter skal fortsette.

Skattesystemet bør forenkles. Et komplisert skattesystem med mange muligheter for ulike fradrag, tjener de som har sterk økonomi fra før, fordi de har ressurser til å sette seg inn i alle muligheter for å redusere skattekostnadene sine. Derfor må skattesystemet være enkelt å forstå, og byråkratiet må reduseres. Et oversiktlig skattesystem som alle kan forstå sikrer at alle betaler sin del til fellesskapet. Flere skattefradrag burde vært samlet i et romslig bunnfradrag, som gjør at alle får lavere skatt, uten å kunne reglene ut og inn.

Det å få bestemme mest mulig over sine egne penger har et svært viktig frihetsaspekt. En romsligere økonomi for enkeltpersoner og familier sikrer dem valgfrihet og kontroll over sine egne liv, noe som gir trygghet og selvstendighet. Et moderat skattenivå er myndighetenes måte å vise innbyggerne tillit til at de selv klarer å gjøre fornuftige valg i livene sine.

Det siste året har vært tøft for mange, inkludert deler av næringslivet. Økt kjøpekraft for folk flest vil være et viktig moment for å styrke den delen av næringslivet som har vært hardt rammet av koronakrisen. Det er langt bedre for de koronarammede bedriftene at folk går ut og kjøper varer og tjenester av dem, enn at de skal få statlige ytelser, som uansett ikke er bærekraftig over tid.