Gå til sidens hovedinnhold

Her er din rødgrønne velgerguide for 2021

Artikkelen er over 1 år gammel

Har de lyst til å tape?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er både naturlig og forståelig at opposisjonspartiene har måttet bruke litt tid på å avklare hvem de vil samarbeide med om de skulle greie å få flertall. Mindre forståelig er det at hvert enkelt opposisjonsparti ser ut til å ha satt seg i hver sin lydtette boks.

Å forsøke å forstå hvem som kan tenke seg å samarbeide med hvem om Erna Solberg skulle tape neste års valg, er som å prøve å løse komplekse matematiske oppgaver mens Trygve Slagsvold Vedum, Une Bastholm, Bjørnar Moxnes, Audun Lysbakken og Jonas Gahr Støre står i ring rundt deg og skriker tallrekker i ørene dine.

Men jeg har likevel prøvd å lage en enkel velgerguide her. Siden målet her er å få øye på den store sammenhengen, er alle partiene som omtales anonyme, slik at de umulig kan bli gjenkjent.

Så: Sett at du er en helt vanlig velger, som tenker å stemme i et helt vanlig Stortingsvalg. Og du har lyst til å bytte regjering. Du er misfornøyd med partiene som styrer, og selv om du må innrømme at det er imponerende av den sittende statsministeren å greie å holde på makta i åtte år, er jo politikken det viktigste.

Du kan velge mellom fem partier, som alle vil felle regjeringen. Parti én, Parti to, Parti tre, Parti fire og Parti fem.

Parti én vil samarbeide med Parti to og Parti tre. Men Parti to foretrekker å kun samarbeide med Parti én, og holde Parti tre utenfor. Parti tre er på sin side åpne for samarbeid med både Parti én, Parti to, Parti fire og Parti fem.

For Parti to er det helt uaktuelt å samarbeide med Parti fire, og i hvert fall med Parti fem. Og dette på tross av at Parti fire de siste åra har fått mer respekt for Parti to enn noen gang før, og kanskje til og med ser litt opp til dem.

Parti fem er på sin side en joker, for inntil nylig ville ikke de velge side. Men nå kan det godt hende at både Parti én, Parti to, Parti tre og Parti fire vil trenge Parti fem for å greie å få flertall. Til tross for dette, sier Parti fem (som helt nylig har valgt side), at de helst bare vil samarbeide med Parti én og Parti tre.

Med andre ord tar Parti fem for gitt at selv om de kom sist til festen, skal Parti to og potensielt Parti fire bare finne seg i å være støtteparti utenfor. Parti fem kan for så vidt svare at dét jo er gjensidig, siden Parti to ofte tar støtten fra Parti fem for gitt.

Det viktigste er jo tross alt å skifte regjering, sier de. Det er Parti fire enig i. Men Parti fire vil verken sitte i regjering med Parti én, Parti tre, Parti to eller Parti fem.

De vil faktisk ikke sitte i regjering i det hele tatt. Det får andre ta seg av. Parti fire vil likevel gjerne at du stemmer på dem, ja faktisk vil de hevde at de er det naturlige valget i denne parti-spagettien. For dem er det bare viktig å felle regjeringen!

Du kan faktisk stemme på Parti fire, og være helt sikker på at de ikke kommer til å sitte i regjering. Et slikt perspektiv er helt fremmed for Parti én, som nærmest har tvangstanker etter åtte år i opposisjon. De MÅ sitte i regjering snart. Men de vil likevel ikke sitte i regjering med Parti fire, og mange i Parti én synes heller ikke man bør ta i Parti fem med ildtang.

Parti én savner de gode, gamle dagene da de selv var ubestridt størst, sjef, og Parti to og Parti tre var juniorpartnere, men siden den gang har Parti to kastet Parti tre på båten, mens Parti tre drømmer om at alle skal få være med, inkludert Parti fem og til og med Parti fire, som selv sier at de ikke vil i regjering, slik at ingen forskjellsbehandles. Dessuten sier jo Parti fem at de ikke må samarbeide med Parti én og Parti tre. De kan samarbeide med de andre partiene på motsatt side også, de.

En gang i tiden var det Parti én, Parti to og Parti tre som styrte. Fortsatt er de enige om mye. Som for eksempel at det er for mye oppmerksomhet om spill og for lite oppmerksomhet om sak i norsk politikk. Og at det er viktig at flere ser nytten i å engasjere seg politisk, slik at sakene og ikke spillet blir det viktigste.

For egentlig likte jo Parti én, Parti to og Parti tre å konsentrere seg om å løse folks problemer, og styre landet stødig. Den gang advarte de om kaoset som ville oppstå om motsatt fløy skulle vinne valget, der ingen ville samarbeide med hverandre og det var helt i det blå hvordan en ny regjering ville se ut.

Det begynner å bli lenge siden. Men neste år er det valg! Og med denne enkle velgerguiden skulle det være enkelt nok å finne fram, med det gode grunnlaget som er lagt av de rødgrønne partiene.

Kommentarer til denne saken