Regjeringens forslag om ny grunnrenteskatt på havbruk på samme måte som på vannkraft har utløst en mediestorm. Sjømat Norge og NHO må være utstyrt med frekkhetens nådegave når de går så knallhardt ut mot forslaget. Det uttales at nå slukkes alle lysene langs kysten og arbeidsfolkene tvinges til å henge arbeidsdressen på kroken.

Her ser vi nok en gang hvor mektig havbrukslobbyismen er. Det er vel kjent at denne bransjen er en av de mest lønnsomme. Så hvor er solidariteten når de som er blant de aller rikeste avviser å være med på dugnaden vi alle andre må være med på, for å stramme inn slik at en kan få bukt med inflasjonen og stoppe en kraftig renteøkning?

Hva forslaget innebærer

Med et bunnfradrag på 5000 tonn blir det bare de 26 største selskapene som rammes.

Disse skal betale inn 3,65 milliarder i skatt. Deres samlede overskudd i 2021 var på hele 21 milliarder kr, så her er det mye å gå på. Inntektene skal for øvrig fordeles likt mellom staten og kommunene. Dette tyder vel ikke på at det blir svelt i hjel for verken oppdrettsbransjen eller kommunene.

Offentlig utredning om grunnrente på havbruk

Allerede i 2019 konkluderte en offentlig utredning med at det burde innføres en grunnrenteskatt på havbruk. Begrunnelsen var at det legger beslag på arealene til fellesskapet og at lønnsomheten i næringen har vært veldig høy. Uten begrunnelse la Erna forslaget lynraskt i en skuff til stor tilfredsstillelse for den mektige havbrukslobbyismen.

Det er behagelig å tekkes en mektig næring ved å unnlate å gjøre noe. For øvrig registrerer vi at Høyre nå går hardt ut mot denne lakseskatten. Men dette lyder litt hult når Linda Helleland på spørsmål fra publikum ikke kunne garantere at skatten vil bli avskaffet hvis de kommer til makta i 2025. Så venter vi spent på hvordan Høyre vil finansiere opp tapt inntekt på 3,65 milliarder kr?

Hvorfor grunnrenteskatt

Det var økonomiprofessor Karen Ulltveit- Moe som ledet utvalget som tok til ordet for å innføre en såkalt lakseskatt. De påpeker at det er helt legitimt at når en næring får bruke fellesskapets ressurser på en eksklusiv måte så må deler av den voldsomme avkastningen deles med fellesskapet. Hun er krystallklar at det er god idé med en slik ekstraskatt på havbruk på samme måte som vi har det innenfor petroleumsnæringen. Dagens velferdsstat har jo vært en umulighet uten de store ekstrainntektene vi har hatt fra petroleums- og kraftbransjen.

Havbruksnæringen truer med både utflytting og stopp i videre utbygging. En bløff, for ifølge ekspertene finnes det nesten ikke et eneste land i verden med så gunstige forhold for oppdrett som i Norge. Det geniale er jo dessuten at dette ikke er penger som milliardærene kan true med å ta med seg til Sveits slik som Røkke og Dæhli gjør for å unngå formuesskatt.

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo uttaler at det er svært positivt med denne skattepakken. Det er tre hovedargumenter for hvorfor denne skatten er fornuftig.

  1. Få negative effekter
  2. De som betaler har allerede særlig høye inntekter
  3. Inntektene som beskattes stammer fra utnyttelse av fellesskapets naturressurser.

Han uttaler videre at NHO tar feil. De negative konsekvensene for næringslivet langs kysten blir små.

Oppdrettsnæringen har dessuten endret seg formidabelt siden dens spede begynnelse på 1970-tallet. Lønnsomheten har gått i været, og eierskapet er konsentrert hos stadig færre, superrike aksjonærer.

Miljøutfordringene til lakseoppdrett

Så er vi ikke bekymret for at dette i en periode kan begrense investeringene i havbruksnæringa. Vi håper at det kan sparke i gang en grundigere gjennomgang av hvilke natur-/miljøkonsekvenser denne enorme utbyggingen har hatt. Det gjelder forholdet til villaksen og annet liv i sjøen, foring/avfallsproblematikk, hvordan sjøbunnen ser ut og så videre.

Hvor er dessuten solidariteten hvis ikke havbruksnæringen også skal delta i dugnaden på å dempe investeringene slik som vi private må gjøre, og som staten nå gjør?