Gå til sidens hovedinnhold

Historisk seier - historisk nederlag

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Seieren kunne ikke vært tydeligere. Og nederlaget for Staten knapt større. Reineierne fikk medhold på alle punkter i striden rundt vindkraftutbyggingen på Fosen.

For å understreke et viktig poeng allerede innledningsvis: Høyesterett har ikke tatt stilling til vindkraftutbygginger i Norge, verken på land eller til havs. Det er heller ikke nødvendigvis slik, at dommen vil ha betydning for utbygging av vindkraft i absolutt alle andre områder hvor man kan komme i konflikt med samisk reindrift. Høyesterett – samlet i «storkammer» - har vurdert om utbyggingen i Storheia og Roan har brutt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter for urbefolkningen. Og det er ikke Høyesterett i tvil om. Det er – for å si det forsiktig – svært alvorlig. Og såpass viktig at det er nødt til å få betydelige politiske konsekvenser i årene som kommer.

Lahkoe biejjine - gratulerer med dagen Norge!

Da jeg selv gikk fra tvilende «ja» i spørsmålet om hvorvidt det var riktig å si ja til vindkraftprosjektet på Fosen til «nei», var det nettopp ut fra den vurdering som Høyesterett nå har lagt seg på. Selv om jeg ikke akkurat mener at vindkraftanlegg generelt sett kan betraktes som Vårherres gave til menneskeheten, aksepterer jeg at vi er nødt til øke produksjonen av ren energi. Men i sak etter sak ser vi at samiske interesser må bøye av i møte med storsamfunnets krav. Det er ikke minst summen – som vanskelig kan skyldes annet enn en systematisk vilje til å la samiske interesser komme i andre rekke – som gjør vår politikk overfor urbefolkningen problematisk. At dette står i en historisk kontekst som naturlig nok ikke kan legges verken kraftselskaper eller dagens politikere til last, kan vi heller ikke velge å se bort fra. Norge har lite å rose seg av når det gjelder behandlingen av vår urbefolkning. Det er vi nødt til å ta inn over oss – også når konkrete spørsmål i vår tid tas opp til vurdering.

Dommen er et stort nederlag for staten – det vil si regjeringen, som behandlet anken etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2010 traff vedtak om konsesjon. Den rødgrønne flertallsregjeringen utgått fra Ap, SV og Sp behandlet spørsmålet på sensommeren i 2013 – og konkluderte med at NVEs beslutning var riktig. Dermed ble det gitt grønt lys til den omfattende utbyggingen. Mandagens dom i Høyesterett er i realiteten en knusende vurdering av både NVE og regjeringens vurdering av den samiske befolkningens rettigheter i denne saken. Utbyggingen skulle aldri funnet sted. Hvordan skal Staten forholde seg til det?

Det må være lov å si at Høyesterett har gått atskillig grundigere inn i dybden av saken enn regjeringens jurister i sin tid gjorde. Man ser også hvor de to miljøene skiller lag: Regjeringen har i liten grad vist vilje til å anerkjenne at urbefolkningen har noen rettigheter som setter dem i en særstilling i forhold til resten av befolkningen. Det kan man like eller mislike – men slik er det, fordi Norge har ratifisert en FN-konvensjon som nettopp er vedtatt for å beskytte urfolks rettslige stilling. Min spådom er at en gjennomgang av flere saker hvor samiske interesser har tapt etter at Norge sluttet seg til konvensjonen, kan gi samme resultat. Det vil neppe bli tatt opp til vurdering, men at dette må få konsekvenser fra nå av, er det ingen vil om.

Dommen vil derfor få politiske konsekvenser – og det blir den nye regjeringen utgått fra Ap og Sp som må gjøre jobben med å sørge for at norsk forvaltning og politikk kommer i samsvar med de forpliktelser vi som samfunn har overfor vår urbefolkning. Aktuelle spørsmål som må avklares er hvor grensen går mellom de byrder som befolkningen – urbefolkningen inkludert – må være villig til å bære for å ha et velfungerende samfunn, kontra de særrettigheter samiske interesser i mange spørsmål i henhold til Høyesteretts dom har. Hvor går skillet mellom upopulære avgjørelser som både samer og andre misliker – og brudd på urfolksrettighetene? Er det avhengig av om mange rammes – eller er det nok at rettighetene til få tilsidesettes? Hvor går skjæringspunktet mellom majoritetsbefolkningens og urbefolkningens rettigheter – for dommen reduserer jo ikke de grunnleggende rettigheter resten av befolkningen også har? Hva når ulike rettigheter står i motsats til hverandre – hvilket skjer oftere enn «folk flest» gjerne tar inn over seg. Mye av dette handler om finkornet juss, men mye er også politikk – ikke minst fordi politikken til sjuende og sist legger premissene for lovgivningen.

Avgjørelsen er selvfølgelig viktig for de aktuelle reineierne på Fosen, og et er et tilsvarende stort nederlag for alle som kjempet for vindkraftutbyggingen. Den er likevel først og fremst prinsipielt viktig. Det er vanskelig å se for seg annet enn at Sametinget på en eller annen måte må sterkere inn i framtidige prosesser. Det vil være politisk kontroversielt, men norske myndigheter har ikke råd til å gå på mange slike nederlag i landets fremste domstol. For Høyesterett har en rolle som overvåker av om politikk og forvaltning utøves i samsvar med både eget lovverk og våre internasjonale forpliktelser. Det er i den sammenheng vi først og fremst må tolke den knusende avgjørelsen i storkammeret. Norge har forbrutt seg mot en internasjonal konvensjon som beskytter urbefolkningen. Det bør ikke skje flere ganger.

Kommentarer til denne saken