Etter at jeg engasjerte meg som frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge, Sør-Trøndelag (DNST), blir jeg omtrent daglig vitne til at savnede katter etterlyses av eier, og meldinger om katter som noen mener virker eierløse. Ofte er disse dyrene magre og ustelte. Mange av meldingene gjelder tillitsfulle og tamme katter som har gått seg vill, og som leter etter mat og husly. Disse kattene går noen ganger fra hus til hus i et nabolag og mjauer og vil inn. Katter er ikke trent på å klare seg alene. Eierløse katter er dessuten svært utsatt for sykdommer. Ikke sjelden blir DNST kontaktet fordi noen har sett en eierløs katt med unger. Kattemoren har da gjerne gått ute over lengre tid, eller er selv født uten eier. Dette er som regel svært redde katter.

Dersom katten er ID-merket, kan man finne eier med en chipleser. Chipleser finnes blant annet hos dyrevelferdsorganisasjoner, veterinærer og dyrebutikker. Dessverre er det svært få av de kattene som meldes funnet som er ID-merket, og det skjer derfor sjelden at katt og eier finner hverandre igjen.

Noen tror kanskje at Mattilsynet, politiet, kommunen eller andre står klare til å ta seg av dyr i nød. Slik er det dessverre ikke. Mattilsynet har riktignok det offisielle ansvaret for dyrevelferden, men kapasiteten deres er svært begrenset, og de må konsentrere seg om de alvorligste tilfellene av mislighold. DNST får heller ikke hjulpet alle katter og katteeiere som trenger det. Kapasiteten begrenses ikke minst av antallet frivillige og antallet hjem hvor kattene kan bo fram til adopsjon. DNST har for tiden vel 80 katter inne. Alle katter som tas inn kastreres og ID-merkes dersom vi ikke finner eier. Vi ønsker så sterkt at mange flere katteeiere gjør det samme for sitt eget dyr.

DNST har spurt de politiske partiene i bystyret i Trondheim hva de mener om kastrering og ID-merking. Resultatene er gjenigitt på organisasjonens Facebook-side. Gledelig nok er de fleste partiene enig i behovet for både kastrering og ID-merking. Hvis dette får en oppfølging i form av praktisk politikk, så gir det håp om at færre katter blir gående hjemløse i framtiden.

DNST kunne ha økt kapasiteten og hjulpet flere katter og katteeiere dersom det ble gitt et jevnlig økonomisk tilskudd til slikt arbeid, men slikt finnes ikke. Direkte utgifter til veterinær, mat og utstyr dekkes i hovedsak gjennom donasjoner. Det er derfor med stort alvor vi oppfordrer alle til å spre budskapet om at

  1. Alle katter bør merkes med chip. Da kan de komme tilbake til eier selv om de er på ville veier
  2. Katter som ikke brukes i avl bør kastreres for å redusere omfanget av eierløse katte